Mellom søsken: Blir dette «rettferdig»?

Et kortere svar til deg, Pikora. Ikke fordi jeg anser innlegget ditt som mindre viktig (selv om jeg faktisk savner et direkte svar på spørsmålet om fremgangsmåten jeg beskrev blir rettferdig, kan nok tolke et svar, men vet jo aldri om jeg tolker riktig ;) ), men fordi problemstillingen du reiser er besvart i dagens første innlegg. Jeg viser derfor til det, i stedet for å gjenta. :) Til din siste kommentar: Sammenhengen er nok ikke så stor i DEL 1, selv om det jo blir et poeng: «Er det rettferdig at den ene brorens ønske om «ikke USA» skal kunne blokkere den andres ønske om «USA» (gitt at vi er for USA selv). Men sammenhengen blir ellers tydeligere i DEL 2 og tydelig i DEL 3.

Og til slutt deg, Kongster Alt det du påpeker er viktig, og alt dette legger vi vekt på nå i forkant (vel, unntatt familen i Danmark ;D, de ytterst få vennene de har der overser vi ikke, men legger VELDIG lite vekt på i denne sammenhengen – om de ser dem en eller to ganger neste skoleår blir neppe det som gir vennskapet sammenbrudd ;) ) At vi regner prosjektet som aktuelt og ikke har avvist kundens tilbud så langt skyldes at vurderer både deres sosiale kompetanser, deres følelsliv og deres modenhet å være slik at de fint vil tackle en flytting. Vi mener også – det har jeg utdypet langt mer i innlegget til Johannamor – at de vil vinne en del skolemessig på å flytte. Likeså at de vil få et større nettverk og videre kontaktflate enn i en knapt middels stor norsk bygd, videreutvikle språket (veldig) i praktisk bruk etc. Fordelene står i kø. Så kommer ulempene: Farvel til kjæresten (eldste, vi tror ellers det kjæresteforholdet er enten revnet eller – klart mer sannsynlig – så grunnfestet at det styrkes av et slikt opphold, han har også notert et par positive sider i forhold til dette...), farvel til sine hjemmesnekrede «barnehytter» og ingen besøk på «Bil, båt og mek» (yngste), ingen venner (yngste, han har nok med en «resevestorebror» i form av eldstes venn, men ingen EGNE venner), farvel til et nydelig utmarksområde (begge, eldste fordi han VET alle de gode fiskeplassene her, yngste fordi han er kjent her og får gå alene, det vil han ikke få i USA), enda lengre mellom beskene hos farfar etc, etc, Hvor lett er det – egentlig – å vurdere viktigheten av slike forhold for en voksen?? Arbeidsmessig vil jeg tro det blir temmelig det samme, det blir i alle fall ikke mer arbeid i USA enn hjemme. Derimot blir det nok mer varierende fra uke til uke. Vi har (selvsagt??) gjort kalkyler rundt dette, og ser for oss at vi i Norge til sammen hadde vært «arbeidsopptatt» ca 92 timer/uke i gjennomsnitt, skiftende mellom 75 og 110 timer fra uke til uke. I USA har vi estimert at vi blir arbeidsopptatt ca 88 timer/uke i gjennomsnitt, skiftende mellom 60 og 125 timer. Vi ser også for oss at det i USA blir mye mer intense uker mandag – torsdag hvor vi nesten «bor» hos kunden, men til gjengjeld lite arbeid fredag (ingenting når vi ligger under 80 timer, tre – fire timer på hver når vi ligger på 80 – 100 timer, mer i uker over 100 timer til sammen for oss) og ingenting lørdag (unntatt to – tre uker for oss begge, et par uker til for ektefellen). I Norge blir det nok temmelig likelig fordelt på fem dager (seks dager for ektefellen) når vi ligger under 100 timer, ellers temmelig likelig fordelt på ukens seks arbeidsdager for oss begge. I disse tallene har jeg tatt med ALT arbeid – arbeid for kunden, med administrasjon av egen virksomhet, med faglig rådgiving for andre ansatte (pr e-post/tlf), litt bistand vi må gi (pr EDB) på andre oppdrag et par uker i løpet av året, tre-fire kundemøter vi må ha i Europa og et oppdrag vi i den forbindelse må arbeide med i Europa fire – fem dager. Har jo ikke tatt noen avgjørelse for egen del engang enda, vi vil gjerne både se sted og møte kunde. (USA er jo på ingen måte akkurat likedan overalt....) Rent praktiske ting som arbeidssted, skole, bosted etc vil vi jo også se. Men i utgangspunktet vurderer vi altså guttene som «klar som for USA». Etter vårt syn er dette NOK til ikke å avblåse prosjektet, men vel verdt å bruke tid, penger og ressursser ellers på å undersøke videre. Derfor blir det også vi som tar kundebesøket, ikke den ansatte som var planlagt, og vi rydder også et par dager i kalenderen til å undersøke nærmere. Derimot er det IKKE NOK til å si at nå er vi klar. Ikke uten at guttene selv først får komme til orde, mest mulig uhindret av «rådende stemning» og slik at de vet de slipper å svare på spørsmålet «hvorfor» om de opptrer «ufornuftig»! Barn har også SINE behov, og dem er det ikke alltid så lett å forklare en voksen.... Vi både kan og vil vurdere grundig om VI tror de er klar. Vurderingen er foreløpig et ja, og endelig vurdering blir nok tatt på veien hjem fra USA etter å ha sett «on spot» (det går tross alt nesten to døgn fra vi forlater det aktuelle stedet i USA til vi er hjemme). Blir konklusjonen da enten «nei, prosjektet er ikke interessant for oss», eller «nei, det vi har sett tror vi ikke guttene er klar for» «dør» prosjektet stille og rolig, uten mer om og men, og guttene får vite at vi har (utøvd vår foreldrerett og) konkludert at: «USA er ikke aktuelt» (en avgjørelse vi IKKE ønsker guttenes medvirkning i, på noen måte!). Det samme gjelder dersom vi forstår i videre samtale/diskusjon gjennom uken at de likevel ikke er klar. Blir konklusjonen «ja det vi har sett på stedet gjør prosjektet interessant for oss, og ut fra det vi har sett mener vi guttene er klar for et slikt opphold», og videre samtale gjennom uken peker i samme retning, mener vi tiden er inne for at DE SELV kommer til orde og får avgjørende si «JA, dette vil jeg» eller «NEI, dette vil jeg ikke». På en mest mulig anonym måte. Den SISTE følelsen vi vil guttene skal sitte med er: «Egentlig VIL jeg ikke dette, jeg tør bare ikke ødelegge den gode stemningen når alle dem jeg er mest glad i er for ...., får bare håpe dette kan gå OK likevel». Kan vi på NOEN måte avverge at vi får høre om en slik situasjon om 20 år, har vi tenkt å gjøre det!! Og, i motsetning til for 100 år siden: Det er IKKE svart nød som driver oss til USA, det er i utgangspunktet et ønske om videreutvikling av både virksomhet og oss selv. Det ønsket mener vi er legitimt nok, men ikke slik at et klart «NEI» fra noen av guttene (som de ikke ønsker å begrunne/forklare for andre) skal overhøres! Ingenting tyder på et «NEI» fra noen pr nå, men som jeg skrev i dagens første innlegg: Hvem vet hva som foregår dypest i et barns hjerne? Jeg har ellers kommentert nærmere i dagens første innlegg. Og: Du gav visst heller ikke et direkte svar på spørsmålet om løsningen jeg skisserte blir rettferdig?

Jamen det er så der hvor vi er forskellige. Jeg ved at mine børn ville protestere hvis de ikke havde lyst til at rejse. De ville ikke 'være bange for at ødelægge den gode stemning' men sige åbent og klart hvis de ikke havde lyst til at rejse. De ville ikke behøve at blive beskyttet af anonymitet. Sådan fungerer vores familie ikke. Vi taler åbent om hvad vi vil og ikke vil

ORG, nej der er intet i vejen med tænkte en ekstra gang, men sådan opfatter jeg ikke det du gør Jeg opfatter det som en fuldstændig neurotisk form for gennemtæskning af detaljer som jeg ikke tror er sund Man dør ikke af at slippe kontrollen engang imellem ;) Jeg er tilbøjeligt til at skrive du tænker så meget du glemmer at leve og prøve tage en chance engang imellem Med hensyns til spørgsmålet om USA , kan jeg ikke se hvad børnene skal drages ind i det for , de er børn, det er ikke dem som bestemmer Børn kan ikke se ud i fremtiden og tænke på konsekvens af handlinger på samme måde som en voksen

Præcis. Og når flere af os skriver at det er en voksen beslutning, er der jo ikke tale om at vi vil tage den uden hensyn til børnene. Jeg ville netop inddrage børnene og aldrig gøre noget som jeg tror er imod deres interesse. Men de ville ikke have veto-ret ved så stor en beslutning

Hold kæft, hvor er du trættende, ORG. Fat dig dog i korthed!

Johannamor, du poengterer noe VELDIG vesenlig når du skriver at «For beslutningen kan jo aldrig tages af fire ligeværdige parter...».Vi føler klart at på det punktet leder vi med ca fem runder etter et besøk

Jeg er ikke et sekund i tvivl om, at du føler, at du gør børnene til ligeværdige partnere i jeres familie. Jeg er heller ikke et sekund i tvivl om, at de umuligt kan være det - og heller ikke hvis jer mødte jer i levende live ville det forandre sig. Og faktisk synes jeg, at det er temmelig skræmmende, at du slet ikke anerkender den helt naturlige og uundgåelige skævhed, der ligger i de ca. 30 års livserfaring, du har samlet sammen, inden børnene kom til. Selve regelsættet i den måde, jeres familie fungerer på, er jo opstillet af jer voksne. Og selvom der i skolen snakkes om,at dine børn er helt ekstraordinært modne, er de jo ikke kommet i den alder endnu, hvor man begynder at tænke for alvor selvstændigt, kan sætte sig ud over familiens rammer og kan gøre oprør mod forældrenes normer... som alle sunde børn gør før eller siden på den ene eller anden måde. Jeg synes at det er synd for dine børn, at de ikke har lov til at være børn men skal påtage sig voksnes ansvar. Deres hjerner er simpelthen ikke udviklet nok, og de har ikke livserfaring nok til at overskue og prioritere her. Jeg synes at det er synd for dem, at I forældre ikke påtager jer ledelsen af familien - der kan være masser af gode grunde til at blive hjemme, hvis bare én er stemt imod USA-turen (fx hvis det ene barn er ekstremt følsomt og har svært ved at tilpasse sig nye forhold). Men der kan sandelig være lige så gode grunde til at rejse, hvis en enkelt er imod (fx hvis barnet er kørt fast i et dårligt spor og vil have godt af luftforandring). Eksemplerne er helt tænkt, fordi jeg ikke kender dine børn, og du behøver ikke svare på dem, da det netop er eksempler og der kunne være masser af andre tilsvarende grunde til at vælge imod fleretallet eller for flertallet. Hovedpointen er, at den selvindsigt, der skal til for at vælge 'det bedste' for én selv i komplekse forhold, simpelthen ikke er til stede i et barn før teenagealderen, ligegyldigt hvordan barnet er blevet opdraget. Jeg synes at det er synd for dine børn, at de lever i en familie, hvor man ikke åbent kan tale om sine følelser (her: (u)lyst til at rejse) og kan respekteres for de følelser - selvom de måske adskiller sig fra de andres. Tænk at skulle skjule et 'jeg er ked af, at jeg ødelagde noget for jer andre'... I er kun 4 i familien, og jeres afstemning kan blive grobund for en voksende mistillid og usundt hemmelighedskræmmeri eller løgne, for den signalerer at man ikke kan snakke åbent om tingene - samtidigt med at det er helt umuligt at skjule sin holdning. Jeg er ikke den første til at skrive det, men: jeg bliver simpelthen så ked af det, når jeg læser dine indlæg.

Aller først, Soap og Johannamor: Takk for tilbakemeldingene. Jeg tar dem seriøst nok, og jeg har tenkt å gi en tilbakemelding. Bare ikke nå :)

DEL 2 – (du må ha lest innlegget merket «DEL 1» om dette skal gi fornuftig mening) Skulle så gjerne hatt guttene med på USA-turen vår for å «se selv»! Intet økonomisk problem, men en dag under fraværet tillates ikke eldste være borte fra skolen uten å være sengeliggende. Får derfor ikke permisjon, å ta ham med på en løgn er helt uaktuelt! Situasjonen er (noe motvillig) godtatt av ham. Lurer på å ta med yngste alene, for å «se med barneøyne» (blir noe helt annet enn å se med våre!), så gi rapport til eldste om det han vil vite før vi stemmer ja/nei. Saken er nevnt for eldste, det er helt tydelig han unner yngste meget vel yngste å reise, og at han «mye heller vil at lillebror skal se for ham enn ingen». (Han vil ikke si noe om saken, men vi forstår at han synes livet pt er heller urettferdig, ved at han selv får litt lite av livets «goder» (reise med fly – ingen av dem har hittil reist med det, spennende mat, spennende opplevelser og – fremfor alt – vært i et nytt land!), tanker rundt denne problemstilligen kommer jeg tilbake til i DEL 3.) Yngste kan svært gjerne tenke seg å være med, og synes samtidig VELDIG synd på eldste nå! Hadde nok nå villig ofret både en og to hundrelapper av sparepengene sine på en gave til ham. :) Visum OK, ble søkt «for sikkerhets skyld». Fravær på skolen i sju dager (kan reduseres til fem, kommer tilbake til det i DEL 4) + en skoletime om han blir med. Får med «selvstudieoppplegg» for ham, om vi hjelper læreren litt – det gjør vi så gjerne. Er særdeles moden/selvstendig for alderen (skolens ord, mer enn våre), klarer utmerket å arbeide alene med dette på dagtid. Ser ellers for oss at litt av dette må være ypperlig for ham å arbeide med på flyet, om han skulle «kjede seg», så opplegget blir pakket i håndbagasje. Betenkt pga behov for sju/fem dagers fravær da begge guttene også trenger fire dager fri i forbindelse med busstur på ni dager til Romania ved pinsetid. Permisjon her avtalt med skolen for lengst. (Begge guttene gleder seg stort til den turen. Eldste fikk «sin tur» da han var 7 ½ , yngste lovet lik tur i fjor, ble da enige om å utsette ett år pga tid (husrenovering). Kansellering ingen økonomisk katastrofe, men vil være som å slå yngste gjennom kjellergulvet!) Nesten en hel fraværsdag i forbindelse med vinterferien også Fem «reisefraværsdager» på et halvår er mye, tolv/ti VELDIG mye. Men at ingen av dem har «sett med barneøyne» er også alt annet enn hyggelig. Gjør oss, som Johannamor også påpekte i sitt innlegg, enda langt, langt mindre likeverdige i det øyeblikk man skal ta avgjørelsen «et år i USA, JA, eller NEI?». Har ellers ikke hatt noe sykefravær hittil i skoleåret. Ellers noe betenkt mht til å ha en gutt på knapt 8 ½ år alene på et motellværelse fra kl 0400 (biologisk ur er innstilt på «Oslo», følger det så langt praktisk mulig, vi er nok oppe før kl 0300 lokal tid, starter så tidlig kunden tillater, kl 0430) til ca kl 1700 (sannsynligvis i dypeste søvn da, biologisk ur sier jo 2300) i ytterkant av «liten» by (15 000 – 20 000 innb). Klarer en 8-åring det tre dager på rad? Uteareal = parkeringsplass. Mat ikke problem, kjøleskap/vannkoker/mikrobølgeovn på værelset. Ferdiglaget «mikromat» ingen mangelvare i USA., har ingen problemer med å varme det/lage te. :) Liker skolearbeid meget godt, gjør nok god innsats mandag – onsdag for å ha «helt fri» torsdag/fredag, men sitter neppe med skolearbeid i tolv timer. Selvsagt TV med en del kanaler på værelset, men en time med TV er tre ganger vanlig dagsdose for ham, har da fått rikelig nok! Frykter ellers overhodet ikke at han forlater værelset/bygget uten lov, kan også kun gå ut på altan fra værelset. Har selvsagt med PCer selv, men dem er vi avhengig av til arbeidsbruk. Kan nok, mot løfte om souvenir fra USA ved hjemkomst, låne en liten spillmaskin (50 – 60 spill, veier ½ kg) som kan kobles til TV, kan det ha noe for seg? MP3-spiller vil han ha med, tegnesaker/en liten (norsk) bok også – tegning/lesing er veldig viktig for ham. Tilnærmet ingen leker ellers, pga vekt/plass i ryggsekken. Rekker knapt å kjøpe stort i USA, men vet vi kan ha tilgjengelig et par (lette, både vekt- og språkmessig) amerikanske barnebøker etter arbeidstid første dag. (Disse blir «lån» (= «skynd deg å lese»...) til siste dagen, ved pakking blir de «eiendom».) Kun telefon for innkommende samtaler på værelset, men kan låne telefon (gratis, kun brukbar til lokalsamtaler), mot å vise værelsesnøkkel i resepsjonen. Kan da kontakte oss – legger et par visittkort med kundens telefonnummer igjen på værelset – men må telefonere via et sentralbord (veksler) hos kunden. Har ingen problemer med engelsk, men snakker jo ikke språket helt som norsk. Kommer til å telefonere ham en gang eller to i løpet av dagen, får gjerne resepsjonist til (mot tips, selvsagt ;) ) å kontakte ham pr tlf tre – fire ganger i løpet av dagen og se til ham ved behov. Barnevakt vil motellet imidlertid absolutt ikke hjelpe til med å skaffe. (Våre venner fra USA mener det ikke skyldes vrangvilje, men frykt for å bli saksøkt som medansvarlig etterpå om barnevakten ikke gjør forventet jobb!) Har tenkt tanken: Han blir med og observerer etter beste evne. «Kryssforhøres» hjemme, oppdager at han ikke har hatt øynene med seg når det gjelder ting broren/vennen syntes var viktige, men han ikke tenkte på, og derfor ikke kan svare skikkelig på. Situasjonen mener vi kan unngås ved at han får lister med fra dem hva han skal se etter/være OBS på, gjerne også (pr e-post) evt «ekstraspørsmål» de måtte komme på etter at han er reist. Han har ingen problemer med å få ting med seg, helst tvert om, og kan også utmerket forholde seg til om han får med ALT på en liste. Må bare vite litt om HVA som er viktig for en 12-åring, men ikke for ham selv. (Kommer også til å være veldig tydelige på én ting i forhold til eldste ved hjemkomst: Yngste har gjort sitt beste for å se for ham, men skal ikke trekkes til ansvar senere om eldste mener han ikke har «sett rett». VI skal da trekkes til ansvar! Løfte om det skal gis før yngste forteller noe som helst!) Eldste skal bo hos vennen under vårt fravær. Vi vet yngste er like velkommen til å bo her. Her vil han/de sove på god sovesofa stor nok til dem begge. Eldstes bestevenn anser yngste selv som «reservestorebror», noe bestevennen nyter å få lov til å være! Savner en lillebror selv ;) Spm 2) Bør – alle ting (unntatt omkostninger....) tatt i betraktning – yngste vår være med til USA eller være igjen hjemme? Hvorfor (ikke)? Om han blir med: Tips som kan gjøre hans dager så trygge/hyggelige som mulig ut fra situasjonen? Ønsker også veldig gjerne en kommentar til et utkast til tidsdisponering torsdag/fredag vi har satt opp dersom du sier ja, det legger jeg ut som DEL 2B. Tatt opp hovedpunkter i dette med guttene, de lyder veldig positive, og begge mener at det da vil bli mye mye lettere å bli HELT sikre på «dette vil jeg/dette vil jeg ikke». Men det betyr verken at det er godt NOK eller umulig å forbedre. ;)

DEL 2B – (du må ha lest innlegget merket «DEL1 og DEL 2» om dette skal gi fornuftig mening, problemstillingen her er kun relevant dersom du på spørsmål 2) sier «ja». Tidene i () er norsk/dansk tid for å gi et inntrykk av vår «våkenhet» da. Vi lever mest mulig etter Oslo-tid under oppholdet, følger også måltider noenlunde etter norsk klokke – fem døgn i USA gjør minimal omstilling her enklest. Torsdag 0230 – 0400 (0830 – 1000) Først«familiekos» (yngste har jo savnet oss i tre dager. :) ), så frokost og «strategimøte». 0400 – 0600 (1000 – 1200) Kjøretur i området for å danne oss generelt inntrykk. 0600 – 0800 (1200 – 1400) Spasertur i området, lunsj kort butikkbesøk. 0800 – 1200 (1400 – 1800) Grundig gjennomgang av hus/eiendom. 1200 – 1230 (1800 – 1830) Kort gjennomgang av våre venners hus/eiendom. 1230 – 1300 (1830 – 1900) Middag – nærmeste OK serveringssted fra eiendommene. 1300 – 1430 (1900 – 2030) Tur i nabolaget. Om mulig litt «samtale over hagegjerdet»/samtale med barn vi måtte møte. 1430 – 1500 (2030 – 2100) Kjører til motellet, gutten legger seg (med hodet fullt av inntrykk og tanker). 1500 – 1700 (2100 – 2230) Undersøkelser rundt «voksne behov». 1700 – 1900 (2230 – 0100) Innkjøp, diskusjon over litt «nattmat», retur til motellet og god natt. Fredag 0130 – 0230 (0730 – 0830) Yngste får, om han ønsker, låne en av våre PCer for å skrive e-post til eldste. 0230 – 0330 (0830 – 0930) Samtale med yngste om gårsdagens inntrykk. 0330 – 0430 (0930 – 1030) Frokost og «strategimøte». 0430 – 0700 (1030 – 1300) Kjøretur i området, prioritering av forhold yngste vil/skal undersøke (mulig så tidlig). 0700 – 1230 (1300 – 1830) Besøk på skolen. 1230 – 1330 (1830 – 1930) Prioritering av forhold yngste vil/skal undersøke. 1330 – 1430 (1930 – 2030) Samtale med «eldstebror» i aktuell kirke. Fokus på barnearbeid/hobbyaktiviteter. 1430 – 1530 (2030 – 2130) Oppsummer med yngste, pakker, yngste legger seg. 1530 – 1730 (2130 – 2330) Undersøkelse ved et offentlig kontor, et nytt kirkebesøk (fokus på «voksenbehov»). 1730 – 1900 (2330 – 0100) Motellretur kl 1730, Vekker yngste, sjekker ut før kl 1800, kjører til flyplass. Skolen har, ut fra ønsker vi har signalisert, laget et programforslag for besøket. Kan endres, om vi varsler i tide. Kan gjerne si at besøket vil koste 650 – 700 DKK om vi verken kansellerer dagen før eller søker minst en av guttene inn på skolen fra høsten (mener selv et besøk som skissert må være verdt det, men hører gjerne andres mening). Forslaget er: 0700 Vi møter ved rektors kontor (administrasjonen) 0700 – 0800 Gutten og en ansatt fra skolen (guttens vert/«anker» under hele besøket) har først 15 minutter samtale/spørrerunde, følges så til skolefrokost (alle elever spiser frokost ved skolen) kl 0720, hvor (moden, forberedt) «fadderelev» på 13 – 14 år overtar, verten henter ham kl 0755. Vi har frokostmøte med ansatt ved rektors kontor (fagplaner/krav). 0800 – 0900 Samtale/utspørring på rektors kontor – gutten, vi, en representant for administrasjonen, i siste halvdel også et par lærere. 0900 – 1000 Gutten følges til skoletime (i potensiell klasse fra høsten), deltar i denne kl 0900 - 0950 + har «frikvarter» sammen med klassen kl 0950 – 1000. Vi har konferanse med tre lærere ved skolen + sensor for opptaksprøvene til guttene. 1000 – 1115 Omvisning (gutten hentes ut fra sin «klasse» så snart praktisk mulig underveis), vi er «flue på veggen» i fem minutter i to klasser vi velger underveis (alle klasseværelser har glassvegg/inngangsdør bakerst, slik at lærerne kan overvåke korridorer) + klassen som er eldstes potensielle klasse fra høsten. Denne er forberedt på vårt besøk og vi kan stille spørsmål. Gutten følges hit av sin vert og følger (alene, på bakerste pult) undervisning her i 10 – 15 minutter før vi kommer. (Poeng: Danne seg inntrykk av klassen – undervisningsstil, oppførsel etc, ikke faglig nivå). 1115 – 1145 Gutten «går fritt» på skolen (i følge med sin vert, som holder seg diskret i bakgrunnen, men fungerer som «anker» og veiviser og svarer på spørsmål ved behov, alle klasser har undervisning på denne tiden). Spørsmålsrunde ved rektors kontor for oss, vi får med skriftlig informasjon/formelle innmeldingspapirer. 1145 – 1230 Gutten følges til «sin klasse»», følger klassen til skolelunsj kl 1155. Vi spiser lunsj sammen med lærere/rektors kontor. 1230 Gutten følges til rektors kontor, vi takker alle for oss. Spm 2B) Er dette fornuftig tidsdisponering? Forslag til endringer?