Og så, Kongster, til ditt innlegg nr 2: Deler siden du gjør det, og siden jeg jo ennå har til gode å få høre at skriver så lite :D.
Ja, det er nå engang reaksjonen et slikt barn vil møte her (vi snakker da om barn i skolealder, skulle sikkert presisert det). Å fortelle – rett ut – at man ønsker seg penger når man er såpass gammel og bør ha lært seg en helt annen fremferd blir tatt hardt. At man ikke gjør slikt, skal nemlig FORELDRENE ha lært barna før de begynner på skolen! Og lærer man ikke av foreldrene på den myke måten, lærer man av bygden på den harde....Selvfølgelig kan man opptre annerledes. Og så (kanskje) selv bli bygdens samtaleemne nr 1 noen uker....
Noen veldig stor forskjell i gavene blir det ikke, «små» gaver betyr at gjennomsnittet snarere ligger i underkant av kr 70 i stedet for på 75 – 76 kr. Men ser ikke helt for meg at noen her skal ønske å kjøpe en gave i øverste halvdel av «normalen» til såpass uoppdragne barn (og jo høyere i skolen, jo mer tror jeg man ville forskjellen), Det blir «så lavt man kan, men innen gjeldende «gavenorm» på 70 – 80 kr».
Du er ikke første jeg har hørt som reagerer på holdningen om at «pengegaver signaliserer likegyldighet», selv synes jeg imidlertid det. Den som gir en gave fordi man har LYST, anstrenger seg selv og de små grå for å finne noe passende, i stedet for å velge «minste motstands vei» Den veien er for de likegyldige, som gir av vane/skikk, ikke lyst. Men uansatt: ER noe «klart vanlig oppfatning i bygden» betyr det veldig lite hva en enkeltperson måtte mene og «hvem som har rett». Har noen lyst til å kjempe mot «bygdedyret» (den klare flertallsmeningen i bygden, ofte illustrert som en vakthund med mange øyne/ører) i 30 år og betale prisen for det, kan man nok til slutt få frem et nytt «bygdedyr» som er sterkere enn det gamle. Inntil da rår det gamle, og det får man bare forholde seg til. Eller bosette seg et annet sted.
Det er ikke slik at noen «kuvertpris SKAL (min uheving) utregnes», det men det har vært mye diskusjon rundt emnet «hva ER egentlig kuvertprisen i et barneselskap». Derfor har de fleste gjort seg opp en mening om hva den faktisk ER hos dem. Ikke alle vurderinger her er nok like godt «utregnet», det varierer sikkert fra ganske grundig regning til «tekt på et tall du synes passer»! Skolen har også som policy at dersom noen skal låne klasseværelse til bursdag for klassen fordi man har det trangt hjemme, skal feiringen være «ikke kostbar. Noe som i praksis i dag vil si under ca kr 100/person. Altså må det mindretall som skal ha «hele klassen» og låne skolen, forholde seg til dette. Opplegg skal skisseres og godkjennes av skolestyrer mht kostnadsrammen før man får låne (gratis) skolen. Tanken er følgende: «Utlån av skolen er en tjeneste som tilbys den som trenger den, ingen plikt. Skolen ønsker ikke å bidra til kostbare fødselsdager. Og har man råd til en bursdag som er dyrere, trenger man ikke tjenesten, da kan man leie lokale.»
Ellers: Ja vi er nok kjent som en bygd hvor man «bryr seg» om hva naboen gjør. Vi sier ofte selv at vi stort sett vet mer om naboen enn naboen vet om seg selv ;). Selv oppfatter jeg det mest som positivt, siden «treskoposten» (den ondsinnede bygdesladder av typen «en fjær blir til fem høns» med formål å skade noen) har svært trange kår hos oss. Og skulle noe skje, står man aldri alene, man vil alltid få hjelp – om man trenger det – av bygden. Oftest ubedt. «Noen» har fått med seg behovet. For å ta et helt konkret eksempel. Av ulike årsaker var en familie veldig i pengenød like før en julaften. NAV (tilsvarer omtrent sykekasse + arbeidsledighetskasse + administrator av alderspensjoner) likeså. Familien var på ingen måte «fattig», men en avgjørelse om at kr 100 000 utbetales 6. januar, når vi har hatt ferie, gir lite pinnekjøtt i magen og få gaver under juletreet på julaften. Arbeidsgiveren gikk konkurs, Lønnsgarantifondet arbeidet med vanlig sendrektighet, Familen syntes dette var pinlig og prøvde å skjule, men en slik situasjon kan man bare unnlate å skjule her. Mer enn en uke ;). Selvfølgelig ordnet «noen i bygden» det som trenges til en skikkelig julefeiring, ved (brænde), julemat, juletre, litt julegaver, Alt bare «var»på trappen hos dem, i to-tre omganger, og tviler på om NOEN egentlig har den fulle og hele oversikt over hva som skjedde. Men selvfølgelig følte man ansvar for å hjelpe i en slik situasjon, så et eller annet var det mange som bidro med. Og «noen» hadde altså registret hva som skjedde og fått liv i bygdedyret! Det er den gode siden ved å bry seg. Den dårlige er at dersom du ønsker å gjøre noe i dypeste hemmelighet eller ikke ønsker å være «en del av bygdens kultur» (slik den ER, ikke slik du – eller noen annen – ØNSKER den skal være!) er definitivt ikke stedet akkurat her.
Opplever ikke bygden vår helt som «Jamte» - det er f eks populært når noen lykkes med noe nytt her, man blir ikke motarbeidet av den grunn (snarere tvert om, her er holdningen «regner det på presten, drypper det på klokkeren (degnen) også») og opplever langt fra samme «negativheten» og «surheten» i bygden vår som i Jante. Men JA: Hva du gjør og ikke gjør, interesserer andre, og blir vurdert av andre. Og drøftet, mann og mann (og kvinne og kvinne) imellom. Noen trives med å ha det slik, og blir boende. Andre gjør det ikke, og flytter. Men hver bygd har sitt bygdedyr. Noen steder er det større enn andre, men det lever i alle bygder!
Og ellers: Det rår da på ingen måte mindre «Jante» her på nettstedet enn i en norsk bygd! Fellesavstraffelser (eller i alle fall trussel om sådan) er visst heller ikke helt ukjente her...
Anmeld