Fødselsdagsfeiring – noen spørsmål

Og så et svar til deg Kongster, noe kortere enn til Charlotte d 17. Du stilte nemlig ikke spørsmål å besvare :) Til 1) Jeg håper inderlig heller ikke jeg blir for gammel til å feire – dersom jeg ønsker det. Nå er jeg ikke så veldig glad i feire selv, sikkert fordi jeg liker bedre når to/tre ektepar samles helt uformelt til samtale rundt et enkelt bord enn «fest» og «selskap». Likte ikke engang særlig å ha bursdagsselskap som barn, det var stadig diskusjon om «hvor få» som skulle inviteres, ikke «hvor mange». Derfor rømte vi også landet til 40-årsdagen hos meg. :) Unner likevel så inderlig gjerne den som trives med slikt å feire sin dag! Men: Er det noen tid «helt selvfølgelig» feiring av barnefødselsdag tar slutt, slik at spørsmålet barna får skifter fra «når skal du ha selskap» (og hos oss: «blir JEG invitert»?) over til «skal du ha selskap på bursdagen din»? Til 2) Denne praksisen har jeg forstått gjelder en del steder i Norge også, og et par innflyttere til bygden vår har vært mer enn misfornøyd med at så ikke er tilfellet hos oss. Det var faktisk akkurat en slik misnøye som har vært uttrykt siste ukene her som utløste mitt spørsmål! Og regler på skolen, sier du, hvem fastsetter dem?? Hos oss har skolen nektet å så mye som gå ut med en anbefaling om det ene eller andre på området og presisert at slikt er helt og fullt en privatsak, utenfor skolens myndighetsområde. Som det sies: Det blir like uriktig at skolen/læreren skal «mene noe» om hvem foreldrene inviterer til barns fødselsdag som at arbeidsplassen/sjefen «skal mene noe» om hvem foreldrene inviterer til sine egne! En annen ting: Hvordan tackler man dette plassmessig? Det skal jo en del plass til å ha hele klassen. Særlig på en større skole med klasser på 27 – 28 elever. Hos oss har man tilbud om lån (gratis, evt mot betaling av vask om man ikke tar det selv) av klasseværelset en fredagskveld dersom man vil invitere alle i klassen, så ingen skal hindres i det om man har ønske, men ikke plass. Men selv DET ville jo blitt trangt til en «full klasse» på 28. Til 3) Hørtes veldig fornuftig ut! Men får man ikke problemer når (les: om) klassene har ulike beløp? Og 30 kr hørtes da veldig beskjedent ut. Ikke at jeg i og for seg hadde hatt noe å bemerke, men det er lenge siden 50-lappen sprakk her, og vi får ofte høre at vi med 70 -80 kr har lave beløp! Tror ikke akkurat det er vanlig, men vet det finnes steder hvor «forventet gave» ligger på kr 250. Men beløpet blir kanskje en logisk konsekvens av at alle inviterer alle? Ser jo for meg guttene skulle vært invitert til «alle i klassen» 14-15 fødseldsgager i stedet for 6 – 7? For ikke å snakke om 25 tolvårsdager i løpet av et år med gaver til kr 125 i gjennomsnitt ;) Til 4 Hørtes veldig rommelig ut! Betyr det at danske barn stiller totalt uten forventninger mht serveringen? Til 5) Ut fra 4) kan jeg godt forstå det! Fødselsdagen til datteren din hørtes både aktiv og gøyal ut! Og som det het i en annonsekampanje for kremfløte for noen år siden her i Norge: «En 7-åring kan lage en bløtkake ingen voksen har fantasi nok til å få til!» Det fikk du kanskje sett i praksis? Nå er nok i praksis enhver feiring utenfor hjem/skole utelukket for oss. Det finnes tre lokaler utenom skolen som kan leies, alle bør man tenke seg om før man leier (alle signaliserer religiøst/politisk/ideologisk ståsted og ikke alle vil i praksis være glade for å sende barn til fest i alle lokaler, selv ikke en «helt privat fest»). Nærmeste sted hvor man kan leie mer enn selve lokalet/kjøkken befinner seg over tre timers reise borte.... Men et spørsmål: Hvordan klarte dere å ha bursdagsselskap i FEM familier i EN og samme klasse samtidig? Er barna i klassen født så samlet i kalenderen?? Eller legger man fødselsdagsfeiringen lenge/før etter dagen? Hos oss legges feiringen mest til første helg etter selve fødselsdagen, ikke så få synes det blir «altfor galt». Feire skal skje på selve dagen, eller til nød EN dag etter. Å vente lengre enn 6 dager etter «dagen» hadde utløst trussel om mytteri hos de fleste fødselsdagsbarn her! Ellers: Hyggelig å se at «gebursdag» eksisterer i Danmark også. Jeg hadde egentlig forventet det, ut fra hva du selv skriver, men opplevde ved første besøk at når jeg sa «gebursdag» forstod ikke folk. Men – det har jeg først tenkt på nå – kan jo ha hat sammenheng med at ordet lokalt uttales JE i starten, ikke GE.

Og så, Kongster, til ditt innlegg nr 2: Deler siden du gjør det, og siden jeg jo ennå har til gode å få høre at skriver så lite :D. Ja, det er nå engang reaksjonen et slikt barn vil møte her (vi snakker da om barn i skolealder, skulle sikkert presisert det). Å fortelle – rett ut – at man ønsker seg penger når man er såpass gammel og bør ha lært seg en helt annen fremferd blir tatt hardt. At man ikke gjør slikt, skal nemlig FORELDRENE ha lært barna før de begynner på skolen! Og lærer man ikke av foreldrene på den myke måten, lærer man av bygden på den harde....Selvfølgelig kan man opptre annerledes. Og så (kanskje) selv bli bygdens samtaleemne nr 1 noen uker.... Noen veldig stor forskjell i gavene blir det ikke, «små» gaver betyr at gjennomsnittet snarere ligger i underkant av kr 70 i stedet for på 75 – 76 kr. Men ser ikke helt for meg at noen her skal ønske å kjøpe en gave i øverste halvdel av «normalen» til såpass uoppdragne barn (og jo høyere i skolen, jo mer tror jeg man ville forskjellen), Det blir «så lavt man kan, men innen gjeldende «gavenorm» på 70 – 80 kr». Du er ikke første jeg har hørt som reagerer på holdningen om at «pengegaver signaliserer likegyldighet», selv synes jeg imidlertid det. Den som gir en gave fordi man har LYST, anstrenger seg selv og de små grå for å finne noe passende, i stedet for å velge «minste motstands vei» Den veien er for de likegyldige, som gir av vane/skikk, ikke lyst. Men uansatt: ER noe «klart vanlig oppfatning i bygden» betyr det veldig lite hva en enkeltperson måtte mene og «hvem som har rett». Har noen lyst til å kjempe mot «bygdedyret» (den klare flertallsmeningen i bygden, ofte illustrert som en vakthund med mange øyne/ører) i 30 år og betale prisen for det, kan man nok til slutt få frem et nytt «bygdedyr» som er sterkere enn det gamle. Inntil da rår det gamle, og det får man bare forholde seg til. Eller bosette seg et annet sted. Det er ikke slik at noen «kuvertpris SKAL (min uheving) utregnes», det men det har vært mye diskusjon rundt emnet «hva ER egentlig kuvertprisen i et barneselskap». Derfor har de fleste gjort seg opp en mening om hva den faktisk ER hos dem. Ikke alle vurderinger her er nok like godt «utregnet», det varierer sikkert fra ganske grundig regning til «tekt på et tall du synes passer»! Skolen har også som policy at dersom noen skal låne klasseværelse til bursdag for klassen fordi man har det trangt hjemme, skal feiringen være «ikke kostbar. Noe som i praksis i dag vil si under ca kr 100/person. Altså må det mindretall som skal ha «hele klassen» og låne skolen, forholde seg til dette. Opplegg skal skisseres og godkjennes av skolestyrer mht kostnadsrammen før man får låne (gratis) skolen. Tanken er følgende: «Utlån av skolen er en tjeneste som tilbys den som trenger den, ingen plikt. Skolen ønsker ikke å bidra til kostbare fødselsdager. Og har man råd til en bursdag som er dyrere, trenger man ikke tjenesten, da kan man leie lokale.» Ellers: Ja vi er nok kjent som en bygd hvor man «bryr seg» om hva naboen gjør. Vi sier ofte selv at vi stort sett vet mer om naboen enn naboen vet om seg selv ;). Selv oppfatter jeg det mest som positivt, siden «treskoposten» (den ondsinnede bygdesladder av typen «en fjær blir til fem høns» med formål å skade noen) har svært trange kår hos oss. Og skulle noe skje, står man aldri alene, man vil alltid få hjelp – om man trenger det – av bygden. Oftest ubedt. «Noen» har fått med seg behovet. For å ta et helt konkret eksempel. Av ulike årsaker var en familie veldig i pengenød like før en julaften. NAV (tilsvarer omtrent sykekasse + arbeidsledighetskasse + administrator av alderspensjoner) likeså. Familien var på ingen måte «fattig», men en avgjørelse om at kr 100 000 utbetales 6. januar, når vi har hatt ferie, gir lite pinnekjøtt i magen og få gaver under juletreet på julaften. Arbeidsgiveren gikk konkurs, Lønnsgarantifondet arbeidet med vanlig sendrektighet, Familen syntes dette var pinlig og prøvde å skjule, men en slik situasjon kan man bare unnlate å skjule her. Mer enn en uke ;). Selvfølgelig ordnet «noen i bygden» det som trenges til en skikkelig julefeiring, ved (brænde), julemat, juletre, litt julegaver, Alt bare «var»på trappen hos dem, i to-tre omganger, og tviler på om NOEN egentlig har den fulle og hele oversikt over hva som skjedde. Men selvfølgelig følte man ansvar for å hjelpe i en slik situasjon, så et eller annet var det mange som bidro med. Og «noen» hadde altså registret hva som skjedde og fått liv i bygdedyret! Det er den gode siden ved å bry seg. Den dårlige er at dersom du ønsker å gjøre noe i dypeste hemmelighet eller ikke ønsker å være «en del av bygdens kultur» (slik den ER, ikke slik du – eller noen annen – ØNSKER den skal være!) er definitivt ikke stedet akkurat her. Opplever ikke bygden vår helt som «Jamte» - det er f eks populært når noen lykkes med noe nytt her, man blir ikke motarbeidet av den grunn (snarere tvert om, her er holdningen «regner det på presten, drypper det på klokkeren (degnen) også») og opplever langt fra samme «negativheten» og «surheten» i bygden vår som i Jante. Men JA: Hva du gjør og ikke gjør, interesserer andre, og blir vurdert av andre. Og drøftet, mann og mann (og kvinne og kvinne) imellom. Noen trives med å ha det slik, og blir boende. Andre gjør det ikke, og flytter. Men hver bygd har sitt bygdedyr. Noen steder er det større enn andre, men det lever i alle bygder! Og ellers: Det rår da på ingen måte mindre «Jante» her på nettstedet enn i en norsk bygd! Fellesavstraffelser (eller i alle fall trussel om sådan) er visst heller ikke helt ukjente her...

MAMMARAZZI skrev:

Det er billigst at holde fødselsdag i januar, for da er alle mennesker på kur - så ingen lagkager, ingen boller og ingen pizzasnegle :woohoo:

DENNE ser jeg da ikke logikken i MAMMARAZZI? :laugh: :laugh: At de voksne i familen er på kur slik at familen spiser sildeben og kaninfor til middag trodde jeg for min del bare ville tredoble barnas appetitt på en bløtkake med tre lag fyll og 1 cm tykk melisglasur et par timer etterpå? Kan du utdype litt :D :D Men jeg ser ikke helt ditt poeng, heller Kongster. Vi har selv to vintergutter, og har aldri tenkt tanken om at årets mørkeste måned å ha bursdag i er verken verre eller bedre enn årets lyseste. Husker at da 12-åringen feiret sin 6-årsdag MÅTTE vi – av ulike grunner jeg ikke går inn på – legge feiringen til lørdag kl 1600 – 1900, og den MÅTTE legges utendørs frem til ca kl 1815. Som kjent er det ikke særlig lyst ute i desember på det tidspunktet, i tillegg opprant dagen med «14 blå» (altså utetemperatur på 14 minusgrader) og rimdekket mark uten snø som lyste opp. Men rammene var altså gitt. Riktignok noen blå kaldere enn vi hadde sett for oss, men det krevde jo ikke annet enn mer kakao..... Vi hadde presisert antrekket til «varm kjeledress, lue, vanter og vinterfottøy», og det ble skattejakt i mørket med to og to pr lommelykt. Så fakkeltog i hagen og til nabohusene (for å synge fødselsdagssangen selvfølgelig!), med suppestasjon og varme rundstykker på trappen hjemme ved hjemkomst. Akestund – rimdekket mark er da mer enn nok til å ake på for en 6-åring – matstasjon nederst i bakken, hvor det var glovarm kakao, lunken eplekake, og vafler å få for hver 10. tur, (med søskenbarnet på 11 som matstasjonsbetjent, han var en populær «mann») og «sølvdiplom» etter 40 turer og «gulldiplom» etter 70 (de fikk «billetter» til diplomene for hver matstasjonbesøk, 4 og 7 billetter trengtes...). En del toaletturer pga høyt kakaoinntak, men, men, toalettet var nå like innenfor inngangsdøren. Og til slutt: Avkledning i entréen (vi hadde presisert «badebukse innerst») hurtig løpetur utendørs og 45 sekunders bad i bekken! (Vi har en liten bekk som danner grense mellom oss og naboen). Med påfølgende løpetur inn i kjelleren en «varmtvannsdukkert» i en stor balje i vaskekjelleren (bryggersen) håndkleinnpakking og løpetur opp trappen til bålet (les: vedovnen) i stuen. Her var det godt og varmt. Og mørkt, bortsett fra to lommelykter innpakket i rødt kreppapir som fungerete som «bål». Så litt høytlesingstund (i stearinlys selvfølgelig) nær en god, varm ovn før det var tid for påkledning i entreen og enten fottur hjem (for de to/tre nærmeste) eller avhenting av foreldre. Fra en bursdag de var såre fornøyd med! Friske (raske, «raske» på norsk betyr «hurtige»!) barn på 5 – 6 – 7 – 8 år sitter da ikke INNE og ser i veggen kl 1700 bare fordi det er mørkt og noen minusgrader ute i desember/januar??? Hvorfor skal de da gjøre det i en fødselsdag??

ORG skrev:

Ja, jeg leser de reaksjoner som kommer, alle sammen. En hurtig gjennomlesning av «alle nye siden sist jeg leste» så snart jeg har anledning, og da en enkel «grovsortering» av hvilke svar det er verdt å bruke nærmere tid på og hvilke slik tidsbruk er bortkastet på. Fordi den som svarte tydeligvis var mer opptatt å fremheve seg selv enn å besvare spørsmålet, fordi vedkommendes svar åpenbart er et forsøk på å avspore debatten, fordi vedkommendes svar var så kort (og normalt upresist) at det ikke behøver å brukes nærmere tid på, jeg fikk opplagt med meg det lille vedkommende hadde å si i saken umiddelbart. Eller (det kan gjerne både du og noen andre notere!) fordi jeg oppfatter vedkommende som mindre seriøs, ved å gi et svar som helt åpenbart viser at vedkommende ikke har LEST det jeg skrev, f eks ved å svare på en annen problemstilling enn den jeg faktisk spurte om.Ganske særlig gjelder dette dersom vedkommende i tillegg skriver svaret på en måte som gir inntrykk av det motsatte, altså tydelig lar være å presisere at «jeg svarer på noe jeg ikke har lest skikkelig». Eller fordi vedkommende står på min mentale «ignore-liste» ut fra den generelle «svarpolitikk» jeg ser hos vedkommende – på andres og (særlig) mine egne innlegg. Jeg har ingen debattanter på voresborn.dk på slik liste ennå, men et par arbeider tydeligvis med begge hender for å komme dit! Ellers er jeg oftest ikke pålogget når jeg leser, jeg vet nemlig at dersom jeg logger på, er det så altfor lett å bruke tid på langt MER enn å lese svar :) ). Dessuten har jeg til dels tid til å LESE, men må slippe tak øyeblikkelig når «noe skjer» i arbeidssituasjonen. Jeg bruker til dels store deler av arbeidsdagen til å vente på andre, mot god betaling, men kan ikke være pålogget da. Ganske enkelt fordi jeg må legge «andre sysler» til side på øyeblikket (ikke om 30 sek, men på øyeblikket!) når jeg har behov for det. På ubestemt tid. Da egner ikke situasjonen seg for å skrive. Og til dels skjer lesningen på en PDA (tablet-computer, i Norge kalt personlig dataassistet, forkortet PDA), ikke en PC.PDAen er ikke akkurat mitt ynglingsverktøy for å skrive svar. Da blir det helt feil å gi et signal om at «ORG er pålogget nå». Deretter leser jeg grundig de svar det ER verdt å bruke nærmere tid på. Og jeg har som mål å besvare de svar jeg får som jeg mener det er verdt å bruke tid på (ca halvparten av dem jeg har fått vil jeg, tro, men det varierer fra tråd til tråd), men ikke nødvendigvis enkeltvis. Jeg kan gjerne ta et «gruppesvar» (at ens eget svar da ikke er kommentert betyr ikke at jeg ikke verdsatte det!). Det gjør jeg så hurtig som praktisk mulig, men tiden jeg kan bruke på voresborn.dk og tilsvarende nettsted i Norge er ganske svingende fra dag til dag/uke til uke. Arbeidsbelastningen i det arbeidet jeg skal leve av er alt annet enn stabil. Og jeg prioriterer grundige svar mer en hurtige svar! Om ikke arbeidsbelastningen blir totalt til hinder eller jeg av andre grunner må prioritere tilstedeværelse på et nettsted veldig lavt, er målet å ha svart i løpet av 3 – 4 uker. (Jeg opplever ellers at jeg har fått svart altfor lite i uken som gikk, men håper å kunne komme sterere tilbake.) Uten at det er noen garanti, det er et arbeidsmål. Det er heller ikke slik at jeg besvarer i tråder i kronologisk rekkefølge, den er bare et av mange kriterier for prioriteringen. Skulle jeg glemme en tråd – jeg har helt OK hukommelse, men langt fra fullkommen – setter jeg stor pris på en påminnelse, og tar det langt fra ille opp. Fra den som jeg har «sviktet» mht svar vel å merke. Ikke den som leser «bare for sjov» uten selv å – minst en måneds tid før påminnelsen – ha bidratt seriøst i debatten! Jeg kan gjerne stille et spørsmål om sak (les: tråd) B uten at jeg av den grunn har fått besvart sak A. Like mye som jeg gjerne IRL kan starte samtale B uten at vi avsluttet og trakk noen endelig konklusjon i samtale A ennå. Derimot liker jeg absolutt ikke å legge ut et nytt innlegg på samme tråd som «trekker samtalen videre» uten å ha lest de foregående. Det har jeg ellers gjort en gang, mitt hittil siste svar på «kornettråden» hvor jeg er HI (for øvrig et svar jeg tror jeg la ut etter at du hadde skrevet ditt innlegg...), og der presiserte jeg veldig tydelig i innleggets start at jeg gjorde akkurat det! Årsaken til at jeg i det hele tatt la ut dette innlegget var å få debatten inn på rett fokus, i tide for at jeg skulle kunne bruke svarene til den vurderingen jeg trengte. Jeg hadde med nød og neppe tid til å skrive innlegget lørdag morgen, før jeg logget meg på internett, langt mindre lese de svar som var kommet etter fredag kl 1800. Da hadde ikke innlegget kommet ut før i morges, det hadde blitt litt sent for svar med rett fokus. Det betyr imidlertid ikke at jeg har tenkt å overse svarene som kom senere! Men jeg kan gjerne gi et foreløpig svar på tråd A, sette denne «på vent» og så konsentrere meg om tråd B. Og:jeg har ikke vært lenge nok på nettstedet til at dette har skjedd i praksis, men jeg sier ganske klart fra når en tråd hvor jeg selv er HI er å anse som forlatt av meg. Jeg kan nok svare senere også, om jeg senere oppdager et nytt innlegg på tråden som interesserer tilstrekkelig. Anse likevel det svaret mer som arbeidsuhell enn planlagt politikk. :) 2) Spørsmålet er delvis besvart gjennom mitt svar til 1). Ved første lesning leser jeg ikke «helt gjennom», jeg skumleser med tanke på grovsorteringen. Dette leses for øvrig ofte på en PDA. De svar jeg så leser for andre gang etter grovsorteringen leser jeg svært grundig gjennom, og jeg noterer ofte stikkord mens jeg leser hva jeg bør kommentere. Jeg har ikke opplevd det her, men skulle jeg få et meget langt svar (les: kommer an på språk og innhold, ved mer enn 20-25 A4-sider omgjort til standard tekst/marger i et tekstbehandlingsprogram skal dette tilfredsstille svært høye kvalitetskrav for at jeg ikke oppfatter svaret som «meget langt») eller et svar ha meget dårlig språk, slik at dette oppleves som til stort hinder for meg å holde den røde tråden rent språklig, ville jeg ikke lese svaret fullt ut. Da ville jeg gjøre vedkommende oppmerksom på at det IKKE var lest fullt ut pga....». Dersom jeg opplevde at storparten av dette svaret var irrelevant for meg, ville jeg også gjøre oppmerksom på det, gitt et par forutsetninger: 1) At jeg anså det irrelevante som langt mer irriterende enn «generelt berikende» - jeg synes ofte selv at det er berikende å lese også en del off-topic, om vedkommende er en OK skribent, men alt har en grense. 2) At jeg først hadde besvart den relevante delen skikkelig. Derimot vil jeg fordype meg mest i de delene av svaret jeg selv så på som mest relevant, men for å kunne vurdere DET skikkelig, måtte jeg jo først lese hele svaret. Og kom jeg til at hele svaret var irrelevant, ville det blitt omklassifisert til «ikke verdt å bruke tid på likevel», og forbli ubevart, som de andre av denne typen. Samtidig ville jeg notere meg at vedkommende kanskje hadde en hang til skrive mer langt enn relevant, og derfor skumme hurtigere gjennom neste svar fra vedkommende. Og så heller fordype meg om jeg kom til at vedkommende denne gangen ikke hadde hatt samme hang. Fikk jeg veldig mange svar som jeg også omfattet som veldig gode svar (og kriteriet for «godt svar» er så langt fra hvorvidt jeg er enig, det er først og fremst hvorvidt svaret inneholder argumenter jeg ikke har tenkt på før, dernest hvorvidt svaret klarer å få frem nye tanker hos meg), ville nok sorteringen «verdt å bruke tid på» bli gjort med hard hånd, og det ville jeg presisert i et fellessvar så snart jeg hadde fått skumlest. Jeg har opplevd problemstillingen, men kan ikke si jeg oppfatter den som dagligdags, slett ikke på nettsteder av denne typen. Fikk jeg som, du antyder, like lange svar som mitt eget fra alle og enhver på nettstedet, ville jeg aller først prøve å avklare hvilken medisin jeg nå hadde brukt for å klare å få DET til, den burde jo brukes igjen! : ) Jeg ville også nøye vurdere om jeg nå var i ferd med å oppfylle ordtaket selv om at «alle manns venn er alle manns narr». Så ville jeg lage et kort innlegg hvor takket for en overveldende respons og svært grundige svar, og presisert at jeg ble nødt til å sortere med hard hånd, jeg ville ikke makte å mer enn skumlese alt, men jeg ville lese så mange så grundg som jeg på noen måte kunne få tid til, og at ingen skulle føle deres svar som mindreverdig om det ikke ble besvart. Etter det ville jeg sortere/lese med knallhard hånd. Og så ville jeg, neste gang, jeg la ut et spørsmål på nettstedet tatt noen grep for å sikre at jeg ikke oppfylte ordtaket, og samtidig presisert at «får jeg, som på tråden ...... over XXX svar av god kvalitet må jeg ganske sikkert prioritere hvem jeg kan ta meg tid til å svare. Svar jeg får, av typen «verdt å bruke tid på» (noe et flertall av svarene hittil har vært) bruker jeg til å forbedre generell kunnskap, som jeg så bruker som å ta videre beslutninger i ulike ting i livet, nå eller i fremtiden. Ofte er spørsmålene jeg stiller ut fra en helt konkret hendelse som skal avgjøres, det har du kanskje lagt merke til? Denne tråden var imidlertid ikke et eksempel i så måte. Jeg har ganske allsidige intereresser, stiller spørsmål ut fra at emnet interesserer meg (og altså i tråd med regelverket for nettstedet, etter hva jeg kan se), jeg mener min hjerne fremdeles har god plass til kunnskap, og jeg har erfart at kunnskap kan komme til nytte i de mest uventede sammenhenger. Og: Alle spørsmål stiller jeg fordi jeg har oppriktig interesse for emnet. Å lage et provoserende innlegg for å «teste reaksjonen», ikke fordi jeg var interessert i svaret, er langt fra min stil! Det irriterer meg også en del når andre gjør, samtidig som jeg aksepterer at andre har andre ønsker for litt liv, og sin tilstedeværelse på et nettsted enn meg selv. 3) Når det gjelder våre barns (og våre egne, for den del). Ja. Ikke i detalj, og derfor ville jeg ikke kunne si at «kuvertprisen, alt inkl, ble kr 85,52». Jeg vil tro at det er fullt mulig for meg å gjøre en slik utregning – at alle data jeg trenger som grunnlag er på plass – men det ville kreve en hel del tid å gjøre beregningene. En veldig enkel kost/nytte vurdering tilsier at det er helt ufornuftg tidsbruk inntil jeg har et langt mer spesifikt behov for den opplysningen enn i dag. Derimot ønsker jeg absolutt å vite om totalomkostningene lå på ca kr 50, kr 75 eller ca kr 100, og en hurtgkalkyle av det vil helt sikkert bli gjort. Det tar et øyeblikk for meg å regne ut. Det er nå engang slik at dersom man har sitt regnskapsopplegg grunnleggende fornuftig innrettet, er det med dagens dataverktøy alltid veldig lett å trekke ut et svar på de aller fleste økonomisk problemstillingen innen en «nøyaktighetsramme» på +/- 10 – 15 %. Derimot er det oftest temmelig arbeidskrevende å øke nøyaktigheten til 5 % Et «100 % presist svar er i praksis oftest umulig å oppnå! Jo mer man kan om regnskap, jo mer forstår man akkurat den siste problemstillingen, regnskap er ikke fullt så eksakt «vitenskap» som en hel del visst tror! Bortsett fra der det gjør minst nytte, som «historiearkiv». Jeg er også interessert i å ha en generell formening om hvordan omkostningsbildet endrer seg. Likeså vil jeg/vi gjerne vite «kurvertprisen i vår eldstes selskap i år lå på rundt kr 100, vår yngstes rundt kr 75.» Det regner jeg/vi som nytttig om yngste/eldste skulle ha spesielle fordyrende ønsker neste år, og det sier oss litt om hvordan vi tolker «rettferdighet» om avvikene her blir for store. (Det har de ikke vært, men slikt kan man aldri vite uten å følge med, antagelser her (også) er oftest veldig subjektivt farget....) Dessuten: Totalbudsjettet kan nok en bursdagsfeiring av vanlig type langt fra sprenge, men også «fødselsdager» er en budsjettpost hos oss. Og ressurssene her bør også fordeles noenlunde likt. Uten at jeg/vi (det er nok jeg som fører regnskapet, men vi er to som likeverdig bruker det, også hjemme, føringen er ikke mål, den er et middel!) har noe som helst fokus på at «DU fikk bursdag til kr 85/kuvert, DU til bare kr 82, så det må vi sannelig se til få utlignet på en eller annen måte»! Men likegyldighet er heller ikke vår stil, vi liker å vite, med tilfredsstillende nøyaktighet, ikke «anta»! Når det gjelder venners bursdager: Nei, definitivt ikke, og jeg aner ikke hva disse koster, utover at jeg har registrert at en del mener «det er veldig vanskelig å komme under 100 kr», mens andre mener det overhodet ikke krever de store anstrengelser. (Og har en hypotese – som ikke er verken mer eller mindre enn det – om at de som virkelig mener bursdager blir «veldig dyre pr person» også er dem som arrangerer de bursdagsselskapene barn synes er minst spennende.) Når jeg visste omkostningene for akkurat den refererte bursdagen kommer det av at jeg faktisk – uoppfordret, utover spørsmålet «fikk dere dagen i havn uten helt ublu omkostninger» – er fortalt det! Samtidig som jeg bad om, og fikk, oppskriftene på det som er servert (foreldrene er også våre omgangsvenner i dag). Og DEM bad jeg altså ikke fordi jeg var interssert i å kalkulere dem. (Det formodet jeg ellers at far alt hadde gjort, noe som jo var riktig nok. Jeg har ellers ikke sett noe behov for å sjekke kalkylen, utover at 15 sek hoderegning tilsa at den virket fornuftig nok.) Derimot VAR jeg ganske interessert å vite hva man serverte i et selskap som ble regnet som «årsbeste» av gjestene :). Vi skal nemlig også ha 13-årsdag i år, og selv om jeg ikke kan fordra å kopiere, er jeg alltid åpen for å samle gode idéer. Og til slutt, i tråd med det jeg skrev til spm 1): Jeg oppfattet ikke ditt innlegg som irrelevant, men en del av opplysningene i starten oppfattet jeg slik. Jeg kan nemlig ikke se at de besvarte noen av de fem spørsmålene som var stilt i HI, men var rimelig «off-topic» opplysninger, ved å besvare et spørsmål jeg faktisk IKKE hadde stilt. Dessuten var ganske mye kjent fra før (derfor: takk for ditt tilbud om ordbokoppslag, men dette er tilstrekkelig kjent kunnskap for meg). Jeg leste dem likevel med brukbar interesse, jeg fikk ny kunnskap på et felt – at «føds´da» var «for sjov» og ikke en «alternativ skrivemåte», slik jeg har forstått dansk språk nå begynner å få noen av, eks «majonæse». Imidlertid er jeg svært i tvil om vi snakker om en «binde-s» eller en gammel genetivsform, og skal undersøke dette nærmere. Jeg anser det ikke som kunnskap jeg har hast med, og regner derfor en undersøkelse jeg kan forta i november/desember som tidsnok i så måte. Din manns uttale har jeg imidlertid registrert i et annet tilfelle også! *** Og så, Cathrine d 17, forventer jeg at du både leser og kommenterer mine svar! På en måte som gir meg tiltro til at dine spørsmål VAR «ærlig ment» slik at du ønsket å VITE, og du ikke EGENTLIG ønsket å fortelle meg at «jeg tar ikke fem øre for å lyve for en annen ved å bruke en talemåte jeg synes gjorde at jeg fremstod som på en attråverdig, men bunnfalsk måte, jeg mente jo absolutt ikke noe som helst med den»! Jeg minner også om at jeg i HI stilte noen spørsmål jeg venter på ditt svar på. Om ditt mål med ditt innlegg i denne tråden var å besvare mitt spørsmål, verken å vise deg frem som «eksisterer fremdeles, hei, her er JEG», å bevisst avspore en debatt, ellerå fortelle at «jeg anser det jeg selv har å spørre om som meget, meget viktigere i tilværelsen enn det du har å spørre om». Men om du ikke skulle ha oppfattet det så langt: Mennesker hvis tilsynelatende mål i livet å gjøre seg selv store ved å forsøke å gjøre andre små, har jeg aldri hatt annet enn forakt til overs for! Og det er opp til deg selv å overbevise meg at jeg tar feil om dette eller ikke hva gjelder deg selv. Jeg venter altså på ditt svar: En kommentar til mitt svar på dine spørsmål som reflekterer sannheten i at dine spørsmål var «helt ærlig» mente spørsmål, seriøst og fullstendig svar på de spørsmålene jeg stilte i HI. Jeg er særlig interessert i kommentar til følgende: 1 Er noen av de beveggrunnene jeg har oppgitt uttrykk for noe du oppfatter som et mindreverdig (og merk nøyaktig hva jeg skrev her!) liv i forhold til ditt eget? I tilfelle hvilke og hvorfor? 2 Er mine grunner forståelige for deg? Hvorfor (ikke?) (Og merk: Jeg spurte etter «mine grunner», ikke «hvordan jeg har formulert mine grunner»!) 3 Hvilke(n) grunn(er) hadde du for å unnlate å besvare mitt HI, hvis poeng var beskrevet på 7 linjer tekst målt et A4-ark, og i stedet forvente at jeg først skulle besvare dine spørsmål, stilt i etterkant av mine? Har jeg ikke, i løpet av 3 – 4 uker, fått dette, må jeg dessverre trekke konklusjon også av det: At din holdning er: «Jeg er en langt viktigere person enn deg, og mine spørsmål er langt viktigere enn dine, derfor har jeg ikke tenkt å nedverdige meg til noe så simplet som å svare deg. Jeg tar heller ikke fem flate øre for å lyve for deg, ved å bruke ord jeg overhodet ikke mener, for på den måten å sette meg selv i et bedre lys i andres øyne».

Du er syg!

ORG skrev:

MAMMARAZZI skrev:

Det er billigst at holde fødselsdag i januar, for da er alle mennesker på kur - så ingen lagkager, ingen boller og ingen pizzasnegle :woohoo:

DENNE ser jeg da ikke logikken i MAMMARAZZI? :laugh: :laugh:

Nej det er da klart du ikke gør. Der gøres jo ikke op i penge af høj value. Tænk, noget er billigt og at foretrække. Det er da så klart, at du ikke forstår http://voresborn.dk/images/fbfiles/images/c371-20100329.gif

ORG skrev:

Og så, Cathrine d 17, forventer jeg at du både leser og kommenterer mine svar! På en måte som gir meg tiltro til at dine spørsmål VAR «ærlig ment» slik at du ønsket å VITE, og du ikke EGENTLIG ønsket å fortelle meg at «jeg tar ikke fem øre for å lyve for en annen ved å bruke en talemåte jeg synes gjorde at jeg fremstod som på en attråverdig, men bunnfalsk måte, jeg mente jo absolutt ikke noe som helst med den»! Jeg minner også om at jeg i HI stilte noen spørsmål jeg venter på ditt svar på. Om ditt mål med ditt innlegg i denne tråden var å besvare mitt spørsmål, verken å vise deg frem som «eksisterer fremdeles, hei, her er JEG», å bevisst avspore en debatt, ellerå fortelle at «jeg anser det jeg selv har å spørre om som meget, meget viktigere i tilværelsen enn det du har å spørre om». Men om du ikke skulle ha oppfattet det så langt: Mennesker hvis tilsynelatende mål i livet å gjøre seg selv store ved å forsøke å gjøre andre små, har jeg aldri hatt annet enn forakt til overs for! Og det er opp til deg selv å overbevise meg at jeg tar feil om dette eller ikke hva gjelder deg selv. Jeg venter altså på ditt svar: En kommentar til mitt svar på dine spørsmål som reflekterer sannheten i at dine spørsmål var «helt ærlig» mente spørsmål, seriøst og fullstendig svar på de spørsmålene jeg stilte i HI. Jeg er særlig interessert i kommentar til følgende: 1 Er noen av de beveggrunnene jeg har oppgitt uttrykk for noe du oppfatter som et mindreverdig (og merk nøyaktig hva jeg skrev her!) liv i forhold til ditt eget? I tilfelle hvilke og hvorfor? 2 Er mine grunner forståelige for deg? Hvorfor (ikke?) (Og merk: Jeg spurte etter «mine grunner», ikke «hvordan jeg har formulert mine grunner»!) 3 Hvilke(n) grunn(er) hadde du for å unnlate å besvare mitt HI, hvis poeng var beskrevet på 7 linjer tekst målt et A4-ark, og i stedet forvente at jeg først skulle besvare dine spørsmål, stilt i etterkant av mine? Har jeg ikke, i løpet av 3 – 4 uker, fått dette, må jeg dessverre trekke konklusjon også av det: At din holdning er: «Jeg er en langt viktigere person enn deg, og mine spørsmål er langt viktigere enn dine, derfor har jeg ikke tenkt å nedverdige meg til noe så simplet som å svare deg. Jeg tar heller ikke fem flate øre for å lyve for deg, ved å bruke ord jeg overhodet ikke mener, for på den måten å sette meg selv i et bedre lys i andres øyne».

Hvis jeg forstår dig ret, skal jeg i løbet af 3-4 uger give dig et udførligt svar på nogle spørgsmål, du dikterer mig - ellers vil du drage nogle negative konklusioner om mig? Endnu engang helt ærligt: Jeg kunne ikke være mere ligeglad. Din debatstil er efter min mening misforstået, og du vil ikke tage imod gode råd fra andre om, hvordan du bedst bliver 'hørt' herinde. Mange har skrevet det til dig, men du fortsætter ufortrødent - og det, selv om du har erfaret, hvordan pointerne i et af dine indlæg helt forsvandt pga. længden. Jeg skrev mine tre spørgsmål til dig, fordi du ikke reagerede på, at den ene efter den anden kommenterede dine lange indlæg, men i stedet sprøjtede nye, lige så lange indlæg af sted. Jeg skrev om ordet 'fødselsdag', fordi du selv indledte med en længere forklaring om ordet 'bursdag'. Dette for at demonstrere, at indlæg bliver usandsynligt lange, hvis man vil have hver eneste detalje med. Det kaldes humor. Jeg skriver fortsat i dine tråde, hvis emnet interesserer mig - og søreme også i et spinkelt håb om, at du vil være i stand til at tage imod andre vinkler på din måde at opdrage børn på, end den du praktiserer nu. Dine bevæggrunde for at skrive herinde kan jeg simpelthen ikke gennemskue - du vil jo under ingen omstændigheder debat om måden, du forholder dig til din forældrerolle på. Og så mener jeg i øvrigt, det er fuldstændigt uhørt, at du mener, du skal udstikke retningslinjer for, hvordan man debatterer her. Hvad med at stikke en finger i jorden og se, hvordan andre gebærder sig?

Cathrine d. 17. - endnu et tegn på ligegyldighed http://voresborn.dk/images/fbfiles/images/AddEmoticons04230-20100329.gif Derudover er jeg på en 'I agree'er igen igen *thumbs up*

Har lige set, jeg har fået en lille hilsen for mit lille indlæg - tak for det. Det havde jeg sandelig ikke forventet :blush: Det her overgår da langt PH :woohoo:

Forresten... Ang. størrelse på gaver - i min datters klasse er det 'dikteret', at KLASSEN giver en gave til en værdi af 150 kr. Der er lavet en liste over hvem det køber til hvem. En uge inden skal fødselaren aflevere en ønskeseddel til den fra klassen der skal købe gaven. Synes det er en super god ide :)

Har noen lyst til å kjempe mot «bygdedyret» (den klare flertallsmeningen i bygden, ofte illustrert som en vakthund med mange øyne/ører) i 30 år og betale prisen for det, kan man nok til slutt få frem et nytt «bygdedyr» som er sterkere enn det gamle. Inntil da rår det gamle, og det får man bare forholde seg til. Eller bosette seg et annet sted.

Fint lige at blive mindet om, hvorfor jeg aldrig, aldrig vil bo på landet. Og slet ikke i en norsk bygd. Føj for pokker.