Fødselsdagsfeiring – noen spørsmål

Spring til sidste ulæste indlæg
Følg denne tråd

1.059 visninger
22 svar
0 synes godt om
26. marts 2010

ORG-vb

Lurer på litt i forbindelse med danske barnebursdager («bursdag» betyr «fødselsdag», det norske ordet kommer fra tysk, lokalt brukes fremdeles den gamle formen «gebursdag»). Jeg tenker her på bursdager i skolealder: 1) Hvor gammel er man når det slutter å være «en selvfølge» at man feirer sin bursdag med selskap? 2) Hvor mange/hvem er det en selvfølge man inviterer, og hvor mange/hvem er det klart vanlig at man inviterer? 3) Gjelder noen «uskrevne regler» gjelder mht bursdagsgave og i tilfelle hvilke? 4) Hva serverer man? 5) Hva regner man omkosningene (pr person) til, veldig grovt? Og med så mange spørsmål bør jeg vel ta noen svar også? :) «Skikk og bruk» her varierer en (hel) del fra sted til sted, jeg tar for vår egen bygd: 1) 12-årsdagen er siste selvfølgelige, etterpå avgjør lyst og økonomi. 2) 2 – 3 beste venner er minimum, utover det avgjør plass, økonomi, bursdagsbarnets ønsker. 4 – 7 venner er vanlig, venneflokk/plass avgjør. «Hele klassen» er maksimum, det vil hos oss si 12 – 18 stk (klasseværelset kan da lånes gratis en fredagskveld om man har plassproblemer hjemme, man må da selv stå for grundig rydding/vask etterpå eller tape et firesifret depositum). Søsken i/like før skolealder inviteres normalt, ikke alltid ved mange gjester. Til 12-årsdag inviteres 3 – 4 flere enn ellers, om plass ikke hindrer totalt. Absolutt ingen regel at klassevenner skal prioritereres framfor andre venner, men å invitere alle unntatt én/ei i klassen regnes som toppmål av ondskap! Skal noen utelates i klassen skal det være minst to, og av samme kjønn. 3) Yes, indeed! «Regelverket» er ganske detaljert, og det er lett å trå feil om man ikke undersøker litt på forhånd (lett nok å undersøke, «reglene» anses ikke akkurat som statshemmeligheter, men den som spørres må oftest tenke litt selv først, så å spørre fem minutter før gavekjøp går galt...). Å skrevet alt ville fylt et par A4-sider, jeg tar noen: Gaver bør koste kr 70 – 80, til 12-årsdag kr 100 – 150. Litt (10 – 15 %) kan avvikes nedover om man har anstrengt økonomi, oppover bør man ikke avvike mer enn kr 5 uansett hvor god den er. Har man VELDIG trang økonomi og lever (i ett og alt!) deretter, slik at det er noe «hele bygden» vet, er en liten selvlaget gave helt OK (det presiseres i tilfelle for vedkommende). En slik gave kan med fordel leveres dagen før, om man ellers leverer gaven dagen før eller tar den med til selskapet er smak og behag. Til 12-årsdag antyder også beløpet hvor nær venn man anser seg å være med bursdagsbarnet, man kjøper verken for rundt kr 150 til en «tilfeldig klassevenn» eller for rundt kr 100 til bestevennen! Man kan gi penger, om man ønsker det, men det antyder en del dovenskap og likegyldig holdning hos giveren. Og: penger gis ALDRI dersom bursdagsbarnet selv sier like ut at «jeg ønsker meg penger»! (Da kan han/hun også forvente små gaver, tegn på grådighet tas hardt her!) Leverer han/hun derimot ut ønskeliste noen uker på forhånd og sier noe i retning av «jeg ønsker meg ..... og ....., men sparer også til....» er penger (eller helst egnet gavekort) like(?) OK som resten av ønskelisten og bursdagsbarnet vil normalt få noen slike gaver. Ellers anses noen gaver som konsekvent upassende, andre (f eks «støykilder» av typen «tromme» og «sølegaver» av typen «fingermaling» klarerer man med foreldrene i forkant). Og generelt utviser man største respekt for hva foreldrene oppfatter som «uønsket/upassende/uetisk/skadelig», og legger vinn på å undersøke her om man er minste usikker. 4) Tre «serveringsnormer» finnes, avhengig av starttidspunkt for selskapet; før kl 1500, før kl 1800, senere. Innen disse, fritt opp til fantasien: For å ta første norm: «Ikke så mettende middag», som f eks lapskaus/flatbrød/tyttebærsyltetøy eller stekt fiskepudding/stekte potetbåter/revet gulrot. «Dessertbord med 2 – 3 (- 4?) desserter» (minst en ikke porsjonsanrettet, og i rikelig mengde, minst en «mindre usunn» som frisk ananas/melon, bakt eple, ost og frukt...). «Bursdagskake», som skal være type «festkake» med tykk glasur og mye fyll (helst i to lag..) og det skal regnes (minst) to store stykker pr gjest! (Iskake er absolutt ikke «bursdagskake», men meget velkommen på dessertbordet forut for denne.) Selvfølgelig med lys på t o m 10-årsdagen, gjerne også et par år lengre, men ikke som tenåring. Saft til middagen, rus (sodavand) og/eller kakao (varm sjokolade) til dessert/kake. Gjerne også te fra 10-årsdag. Avvik fra serveringsnorm er – om man klart har varslet i invitasjonen at det kommer til å bli gjort – helt OK, men langt fra det mest populære man gjør hos barna! 5) Varierer veldig, etter oppfinnsomhet og egen innsats. 50 NOK (43 DKK) pr person (inkl enkle, men helt OK lys/servietter og litt annen pynt) er fullt mulig, uten noe preg av smålighet eller gjerrighet (nærighed), om man vil tenke økonomi og yte noen timers innsats på kjøkkenet selv. Skal man ha virkelig GOD servering bør man nok legge på en tier eller to (vet vår eldstes bestevenns 13-årsdag kom på rundt 65 NOK, det blir regnet som «årsbeste» i klassen av de fleste, far her er «kokekyndig» – og litt til – på skip). Skal alt kjøpes så ferdig som praktisk mulig lokalt (da ordner man alt på kjøkkenet, unntatt bursdagskake, på ½ time), havner man lett over100 NOK (85 DKK) for enkel servering, inkl pynt og enkle engangsskrus/-tallerkener. Bursdagskake kommer i tillegg. Å bake denne selv koster fra 15 NOK pr person, lett både 20 og 25 om man vil spare arbeid, og egnet kake kan ikke kjøpes lokalt. Skal man kjøpe, må man ta en tur på en god time hver vei. En ferdigkake av «bursdagskakestandard» som rekker til 8, kanskje 9 gjester, koster 450 – 500 NOK! Valg av tidspunkt/serveringsnorm betyr i praksis ikke særlig mht utgiftene. .

Anmeld

Køb et abonnement på Vores Børn

Magasinet til dig med børn på 0-12 år

Priser fra 149 kr.

26. marts 2010

Charlotte d. 17.-vb

Nu skal du høre: Det danske ord 'fødselsdag' er sammensat af ordet 'fødsel' og ordet 'dag', tilsat et binde-s. Jeg har ikke haft fat i etymologiordbogen, men hvis du ønsker det, kan jeg foretage et opslag og finde ud af, hvorfra ordene 'fødsel' og 'dag' stammer. Ofte udtales ordet uden l - 'fødsesdag' - og man ser tit, at folk for sjov staver det 'føds´da´'. Min mand bruger varianten 'føllesdag' i sin udtale. Jeg ved dog ikke, om det er hans eget påfund eller noget, han som barn har hørt i sin familie eller blandt venner. Nej - helt ærligt - jeg har nogle spørgsmål til dig: 1. Læser du de reaktioner, der kommer på dine indlæg herinde, før du sender næste afhandling afsted? Overvejer du at svare på dem før eller siden? 2. Hvis alle herinde skrev et svar på dine spørgsmål her af samme længde som dit eget, ville du så læse det hele igennem - inklusiv detaljer om glasuren på kagen, klassekammeratens kokkefar osv. osv. ? Og i så fald - hvad ville du bruge det til? 3. Sætter du dig efter hver fødselsdag - både dine egne børns og deres klassekammeraters - og regner kuvertprisen og de totale omkostninger ud? Hvad er formålet med det? Når I nu har mange penge til rådighed, og en fødselsdag ikke kan sprænge jeres budget, hvorfor er det så vigtigt for dig at vide, om der er brugt 43 eller 67 kroner pr. 'kuvert'?

Anmeld

26. marts 2010

kongster-vb

Faktisk kan min mormor også finde på at bruge ordet geburgstag, da (plat)tysk jo også har haft en væsentlig indflydelse på det danske sprog. Og fødselsdage i Danmark 1) Jeg håber da aldrig jeg bliver for gammel til at holde fest på min fødselsdag 2) Det er normalen at man i skolen inviterer alle drenge/piger eller hele klassen. Mange klasser har regler for dette 3) Der er aftalt et beløb i klassen for gaver - i min datters klasse er det 30 kr 4) Man serverer hvad man vil. Nogle steder meget kage, andre steder mere rigtig mad som pizza eller pølser. 5) No idea! Den bedste fødselsdag jeg har holdt for datteren (født 2000 btw) var for hele klassen på et naturcenter. Vi holdt det med 4 andre familier fra klassen og der var skattejagt, lagkager som de selv skulle lave, boller og kakao og alle havde en dejlig dag :-)

Anmeld

26. marts 2010

kongster-vb

Og så er jeg rystet over at læse at et barn der ønsker sig penge direkte, vil få mindre gaver. What? Undskyld mig, men det lyder som om I bor i Jante :-) Jeg har da heller ikke lyst til at mine unger skal være grådige, men den der 'fælles-straffelse' af mindre forseelser har jeg virkelig svært ved at kapere. Ligeledes at pengegaver er udtryk for ligegyldighed og at kuvertpris skal udregnes. Jeg synes det lyder som om I holder meget øje med hinanden i den der bygd

Anmeld

26. marts 2010

Opus-specialist-vb

Begynder at tænke Amish eller i hvert fald en anden slags diktatur, når jeg læser indlæggene...

Anmeld

26. marts 2010

MAMMARAZZI-vb

Det er billigst at holde fødselsdag i januar, for da er alle mennesker på kur - så ingen lagkager, ingen boller og ingen pizzasnegle :woohoo:

Anmeld

26. marts 2010

kongster-vb

Min søn har fødselsdag i januar, men jeg har endnu ikke oplevet at hans venner fra børnehaven var på kur :-) Tværtimod er det mægtig besværligt, fordi vi ikke kan være ude så længe.

Anmeld

26. marts 2010

MAMMARAZZI-vb

Ja undskyld - det var lidt ment som en joke :silly: Min datter har fødselsdag i november, så det der med ikke at kunne være ude, kender jeg kun alt for godt...

Anmeld

26. marts 2010

kongster-vb

Helt ok - jeg ved godt hvad du mener :-) Min datter har fødselsdag i august og det er sweet!

Anmeld

29. marts 2010

ORG-vb

Takk for ditt svar Charlotte, Dine spørsmål er fullt berettigede og det kan godt være flere som undres, men ikke er så frimodige mht å spørre. Så d ( og evt andre som måtte undres) skal få et presist svar, sælig siden dine spørsmål var «helt ærligt» stilt.. Selv om jeg nok oppfatter det som svært uhøflig i en «samtale» å stille spørsmål uten FØRST å svare på dem som alt er stilt og bedt om svar på! 1) Ja, jeg leser de reaksjoner som kommer, alle sammen. En hurtig gjennomlesning av «alle nye siden sist jeg leste» så snart jeg har anledning, og da en enkel «grovsortering» av hvilke svar det er verdt å bruke nærmere tid på og hvilke slik tidsbruk er bortkastet på. Fordi den som svarte tydeligvis var mer opptatt å fremheve seg selv enn å besvare spørsmålet, fordi vedkommendes svar åpenbart er et forsøk på å avspore debatten, fordi vedkommendes svar var så kort (og normalt upresist) at det ikke behøver å brukes nærmere tid på, jeg fikk opplagt med meg det lille vedkommende hadde å si i saken umiddelbart. Eller (det kan gjerne både du og noen andre notere!) fordi jeg oppfatter vedkommende som mindre seriøs, ved å gi et svar som helt åpenbart viser at vedkommende ikke har LEST det jeg skrev, f eks ved å svare på en annen problemstilling enn den jeg faktisk spurte om.Ganske særlig gjelder dette dersom vedkommende i tillegg skriver svaret på en måte som gir inntrykk av det motsatte, altså tydelig lar være å presisere at «jeg svarer på noe jeg ikke har lest skikkelig». Eller fordi vedkommende står på min mentale «ignore-liste» ut fra den generelle «svarpolitikk» jeg ser hos vedkommende – på andres og (særlig) mine egne innlegg. Jeg har ingen debattanter på voresborn.dk på slik liste ennå, men et par arbeider tydeligvis med begge hender for å komme dit! Ellers er jeg oftest ikke pålogget når jeg leser, jeg vet nemlig at dersom jeg logger på, er det så altfor lett å bruke tid på langt MER enn å lese svar :) ). Dessuten har jeg til dels tid til å LESE, men må slippe tak øyeblikkelig når «noe skjer» i arbeidssituasjonen. Jeg bruker til dels store deler av arbeidsdagen til å vente på andre, mot god betaling, men kan ikke være pålogget da. Ganske enkelt fordi jeg må legge «andre sysler» til side på øyeblikket (ikke om 30 sek, men på øyeblikket!) når jeg har behov for det. På ubestemt tid. Da egner ikke situasjonen seg for å skrive. Og til dels skjer lesningen på en PDA (tablet-computer, i Norge kalt personlig dataassistet, forkortet PDA), ikke en PC.PDAen er ikke akkurat mitt ynglingsverktøy for å skrive svar. Da blir det helt feil å gi et signal om at «ORG er pålogget nå». Deretter leser jeg grundig de svar det ER verdt å bruke nærmere tid på. Og jeg har som mål å besvare de svar jeg får som jeg mener det er verdt å bruke tid på (ca halvparten av dem jeg har fått vil jeg, tro, men det varierer fra tråd til tråd), men ikke nødvendigvis enkeltvis. Jeg kan gjerne ta et «gruppesvar» (at ens eget svar da ikke er kommentert betyr ikke at jeg ikke verdsatte det!). Det gjør jeg så hurtig som praktisk mulig, men tiden jeg kan bruke på voresborn.dk og tilsvarende nettsted i Norge er ganske svingende fra dag til dag/uke til uke. Arbeidsbelastningen i det arbeidet jeg skal leve av er alt annet enn stabil. Og jeg prioriterer grundige svar mer en hurtige svar! Om ikke arbeidsbelastningen blir totalt til hinder eller jeg av andre grunner må prioritere tilstedeværelse på et nettsted veldig lavt, er målet å ha svart i løpet av 3 – 4 uker. (Jeg opplever ellers at jeg har fått svart altfor lite i uken som gikk, men håper å kunne komme sterere tilbake.) Uten at det er noen garanti, det er et arbeidsmål. Det er heller ikke slik at jeg besvarer i tråder i kronologisk rekkefølge, den er bare et av mange kriterier for prioriteringen. Skulle jeg glemme en tråd – jeg har helt OK hukommelse, men langt fra fullkommen – setter jeg stor pris på en påminnelse, og tar det langt fra ille opp. Fra den som jeg har «sviktet» mht svar vel å merke. Ikke den som leser «bare for sjov» uten selv å – minst en måneds tid før påminnelsen – ha bidratt seriøst i debatten! Jeg kan gjerne stille et spørsmål om sak (les: tråd) B uten at jeg av den grunn har fått besvart sak A. Like mye som jeg gjerne IRL kan starte samtale B uten at vi avsluttet og trakk noen endelig konklusjon i samtale A ennå. Derimot liker jeg absolutt ikke å legge ut et nytt innlegg på samme tråd som «trekker samtalen videre» uten å ha lest de foregående. Det har jeg ellers gjort en gang, mitt hittil siste svar på «kornettråden» hvor jeg er HI (for øvrig et svar jeg tror jeg la ut etter at du hadde skrevet ditt innlegg...), og der presiserte jeg veldig tydelig i innleggets start at jeg gjorde akkurat det! Årsaken til at jeg i det hele tatt la ut dette innlegget var å få debatten inn på rett fokus, i tide for at jeg skulle kunne bruke svarene til den vurderingen jeg trengte. Jeg hadde med nød og neppe tid til å skrive innlegget lørdag morgen, før jeg logget meg på internett, langt mindre lese de svar som var kommet etter fredag kl 1800. Da hadde ikke innlegget kommet ut før i morges, det hadde blitt litt sent for svar med rett fokus. Det betyr imidlertid ikke at jeg har tenkt å overse svarene som kom senere! Men jeg kan gjerne gi et foreløpig svar på tråd A, sette denne «på vent» og så konsentrere meg om tråd B. Og:jeg har ikke vært lenge nok på nettstedet til at dette har skjedd i praksis, men jeg sier ganske klart fra når en tråd hvor jeg selv er HI er å anse som forlatt av meg. Jeg kan nok svare senere også, om jeg senere oppdager et nytt innlegg på tråden som interesserer tilstrekkelig. Anse likevel det svaret mer som arbeidsuhell enn planlagt politikk. :) 2) Spørsmålet er delvis besvart gjennom mitt svar til 1). Ved første lesning leser jeg ikke «helt gjennom», jeg skumleser med tanke på grovsorteringen. Dette leses for øvrig ofte på en PDA. De svar jeg så leser for andre gang etter grovsorteringen leser jeg svært grundig gjennom, og jeg noterer ofte stikkord mens jeg leser hva jeg bør kommentere. Jeg har ikke opplevd det her, men skulle jeg få et meget langt svar (les: kommer an på språk og innhold, ved mer enn 20-25 A4-sider omgjort til standard tekst/marger i et tekstbehandlingsprogram skal dette tilfredsstille svært høye kvalitetskrav for at jeg ikke oppfatter svaret som «meget langt») eller et svar ha meget dårlig språk, slik at dette oppleves som til stort hinder for meg å holde den røde tråden rent språklig, ville jeg ikke lese svaret fullt ut. Da ville jeg gjøre vedkommende oppmerksom på at det IKKE var lest fullt ut pga....». Dersom jeg opplevde at storparten av dette svaret var irrelevant for meg, ville jeg også gjøre oppmerksom på det, gitt et par forutsetninger: 1) At jeg anså det irrelevante som langt mer irriterende enn «generelt berikende» - jeg synes ofte selv at det er berikende å lese også en del off-topic, om vedkommende er en OK skribent, men alt har en grense. 2) At jeg først hadde besvart den relevante delen skikkelig. Derimot vil jeg fordype meg mest i de delene av svaret jeg selv så på som mest relevant, men for å kunne vurdere DET skikkelig, måtte jeg jo først lese hele svaret. Og kom jeg til at hele svaret var irrelevant, ville det blitt omklassifisert til «ikke verdt å bruke tid på likevel», og forbli ubevart, som de andre av denne typen. Samtidig ville jeg notere meg at vedkommende kanskje hadde en hang til skrive mer langt enn relevant, og derfor skumme hurtigere gjennom neste svar fra vedkommende. Og så heller fordype meg om jeg kom til at vedkommende denne gangen ikke hadde hatt samme hang. Fikk jeg veldig mange svar som jeg også omfattet som veldig gode svar (og kriteriet for «godt svar» er så langt fra hvorvidt jeg er enig, det er først og fremst hvorvidt svaret inneholder argumenter jeg ikke har tenkt på før, dernest hvorvidt svaret klarer å få frem nye tanker hos meg), ville nok sorteringen «verdt å bruke tid på» bli gjort med hard hånd, og det ville jeg presisert i et fellessvar så snart jeg hadde fått skumlest. Jeg har opplevd problemstillingen, men kan ikke si jeg oppfatter den som dagligdags, slett ikke på nettsteder av denne typen. Fikk jeg som, du antyder, like lange svar som mitt eget fra alle og enhver på nettstedet, ville jeg aller først prøve å avklare hvilken medisin jeg nå hadde brukt for å klare å få DET til, den burde jo brukes igjen! : ) Jeg ville også nøye vurdere om jeg nå var i ferd med å oppfylle ordtaket selv om at «alle manns venn er alle manns narr». Så ville jeg lage et kort innlegg hvor takket for en overveldende respons og svært grundige svar, og presisert at jeg ble nødt til å sortere med hard hånd, jeg ville ikke makte å mer enn skumlese alt, men jeg ville lese så mange så grundg som jeg på noen måte kunne få tid til, og at ingen skulle føle deres svar som mindreverdig om det ikke ble besvart. Etter det ville jeg sortere/lese med knallhard hånd. Og så ville jeg, neste gang, jeg la ut et spørsmål på nettstedet tatt noen grep for å sikre at jeg ikke oppfylte ordtaket, og samtidig presisert at «får jeg, som på tråden ...... over XXX svar av god kvalitet må jeg ganske sikkert prioritere hvem jeg kan ta meg tid til å svare. Svar jeg får, av typen «verdt å bruke tid på» (noe et flertall av svarene hittil har vært) bruker jeg til å forbedre generell kunnskap, som jeg så bruker som å ta videre beslutninger i ulike ting i livet, nå eller i fremtiden. Ofte er spørsmålene jeg stiller ut fra en helt konkret hendelse som skal avgjøres, det har du kanskje lagt merke til? Denne tråden var imidlertid ikke et eksempel i så måte. Jeg har ganske allsidige intereresser, stiller spørsmål ut fra at emnet interesserer meg (og altså i tråd med regelverket for nettstedet, etter hva jeg kan se), jeg mener min hjerne fremdeles har god plass til kunnskap, og jeg har erfart at kunnskap kan komme til nytte i de mest uventede sammenhenger. Og: Alle spørsmål stiller jeg fordi jeg har oppriktig interesse for emnet. Å lage et provoserende innlegg for å «teste reaksjonen», ikke fordi jeg var interessert i svaret, er langt fra min stil! Det irriterer meg også en del når andre gjør, samtidig som jeg aksepterer at andre har andre ønsker for litt liv, og sin tilstedeværelse på et nettsted enn meg selv. 3) Når det gjelder våre barns (og våre egne, for den del). Ja. Ikke i detalj, og derfor ville jeg ikke kunne si at «kuvertprisen, alt inkl, ble kr 85,52». Jeg vil tro at det er fullt mulig for meg å gjøre en slik utregning – at alle data jeg trenger som grunnlag er på plass – men det ville kreve en hel del tid å gjøre beregningene. En veldig enkel kost/nytte vurdering tilsier at det er helt ufornuftg tidsbruk inntil jeg har et langt mer spesifikt behov for den opplysningen enn i dag. Derimot ønsker jeg absolutt å vite om totalomkostningene lå på ca kr 50, kr 75 eller ca kr 100, og en hurtgkalkyle av det vil helt sikkert bli gjort. Det tar et øyeblikk for meg å regne ut. Det er nå engang slik at dersom man har sitt regnskapsopplegg grunnleggende fornuftig innrettet, er det med dagens dataverktøy alltid veldig lett å trekke ut et svar på de aller fleste økonomisk problemstillingen innen en «nøyaktighetsramme» på +/- 10 – 15 %. Derimot er det oftest temmelig arbeidskrevende å øke nøyaktigheten til 5 % Et «100 % presist svar er i praksis oftest umulig å oppnå! Jo mer man kan om regnskap, jo mer forstår man akkurat den siste problemstillingen, regnskap er ikke fullt så eksakt «vitenskap» som en hel del visst tror! Bortsett fra der det gjør minst nytte, som «historiearkiv». Jeg er også interessert i å ha en generell formening om hvordan omkostningsbildet endrer seg. Likeså vil jeg/vi gjerne vite «kurvertprisen i vår eldstes selskap i år lå på rundt kr 100, vår yngstes rundt kr 75.» Det regner jeg/vi som nytttig om yngste/eldste skulle ha spesielle fordyrende ønsker neste år, og det sier oss litt om hvordan vi tolker «rettferdighet» om avvikene her blir for store. (Det har de ikke vært, men slikt kan man aldri vite uten å følge med, antagelser her (også) er oftest veldig subjektivt farget....) Dessuten: Totalbudsjettet kan nok en bursdagsfeiring av vanlig type langt fra sprenge, men også «fødselsdager» er en budsjettpost hos oss. Og ressurssene her bør også fordeles noenlunde likt. Uten at jeg/vi (det er nok jeg som fører regnskapet, men vi er to som likeverdig bruker det, også hjemme, føringen er ikke mål, den er et middel!) har noe som helst fokus på at «DU fikk bursdag til kr 85/kuvert, DU til bare kr 82, så det må vi sannelig se til få utlignet på en eller annen måte»! Men likegyldighet er heller ikke vår stil, vi liker å vite, med tilfredsstillende nøyaktighet, ikke «anta»! Når det gjelder venners bursdager: Nei, definitivt ikke, og jeg aner ikke hva disse koster, utover at jeg har registrert at en del mener «det er veldig vanskelig å komme under 100 kr», mens andre mener det overhodet ikke krever de store anstrengelser. (Og har en hypotese – som ikke er verken mer eller mindre enn det – om at de som virkelig mener bursdager blir «veldig dyre pr person» også er dem som arrangerer de bursdagsselskapene barn synes er minst spennende.) Når jeg visste omkostningene for akkurat den refererte bursdagen kommer det av at jeg faktisk – uoppfordret, utover spørsmålet «fikk dere dagen i havn uten helt ublu omkostninger» – er fortalt det! Samtidig som jeg bad om, og fikk, oppskriftene på det som er servert (foreldrene er også våre omgangsvenner i dag). Og DEM bad jeg altså ikke fordi jeg var interssert i å kalkulere dem. (Det formodet jeg ellers at far alt hadde gjort, noe som jo var riktig nok. Jeg har ellers ikke sett noe behov for å sjekke kalkylen, utover at 15 sek hoderegning tilsa at den virket fornuftig nok.) Derimot VAR jeg ganske interessert å vite hva man serverte i et selskap som ble regnet som «årsbeste» av gjestene :). Vi skal nemlig også ha 13-årsdag i år, og selv om jeg ikke kan fordra å kopiere, er jeg alltid åpen for å samle gode idéer. Og til slutt, i tråd med det jeg skrev til spm 1): Jeg oppfattet ikke ditt innlegg som irrelevant, men en del av opplysningene i starten oppfattet jeg slik. Jeg kan nemlig ikke se at de besvarte noen av de fem spørsmålene som var stilt i HI, men var rimelig «off-topic» opplysninger, ved å besvare et spørsmål jeg faktisk IKKE hadde stilt. Dessuten var ganske mye kjent fra før (derfor: takk for ditt tilbud om ordbokoppslag, men dette er tilstrekkelig kjent kunnskap for meg). Jeg leste dem likevel med brukbar interesse, jeg fikk ny kunnskap på et felt – at «føds´da» var «for sjov» og ikke en «alternativ skrivemåte», slik jeg har forstått dansk språk nå begynner å få noen av, eks «majonæse». Imidlertid er jeg svært i tvil om vi snakker om en «binde-s» eller en gammel genetivsform, og skal undersøke dette nærmere. Jeg anser det ikke som kunnskap jeg har hast med, og regner derfor en undersøkelse jeg kan forta i november/desember som tidsnok i så måte. Din manns uttale har jeg imidlertid registrert i et annet tilfelle også! *** Og så, Cathrine d 17, forventer jeg at du både leser og kommenterer mine svar! På en måte som gir meg tiltro til at dine spørsmål VAR «ærlig ment» slik at du ønsket å VITE, og du ikke EGENTLIG ønsket å fortelle meg at «jeg tar ikke fem øre for å lyve for en annen ved å bruke en talemåte jeg synes gjorde at jeg fremstod som på en attråverdig, men bunnfalsk måte, jeg mente jo absolutt ikke noe som helst med den»! Jeg minner også om at jeg i HI stilte noen spørsmål jeg venter på ditt svar på. Om ditt mål med ditt innlegg i denne tråden var å besvare mitt spørsmål, verken å vise deg frem som «eksisterer fremdeles, hei, her er JEG», å bevisst avspore en debatt, ellerå fortelle at «jeg anser det jeg selv har å spørre om som meget, meget viktigere i tilværelsen enn det du har å spørre om». Men om du ikke skulle ha oppfattet det så langt: Mennesker hvis tilsynelatende mål i livet å gjøre seg selv store ved å forsøke å gjøre andre små, har jeg aldri hatt annet enn forakt til overs for! Og det er opp til deg selv å overbevise meg at jeg tar feil om dette eller ikke hva gjelder deg selv. Jeg venter altså på ditt svar: En kommentar til mitt svar på dine spørsmål som reflekterer sannheten i at dine spørsmål var «helt ærlig» mente spørsmål, seriøst og fullstendig svar på de spørsmålene jeg stilte i HI. Jeg er særlig interessert i kommentar til følgende: 1 Er noen av de beveggrunnene jeg har oppgitt uttrykk for noe du oppfatter som et mindreverdig (og merk nøyaktig hva jeg skrev her!) liv i forhold til ditt eget? I tilfelle hvilke og hvorfor? 2 Er mine grunner forståelige for deg? Hvorfor (ikke?) (Og merk: Jeg spurte etter «mine grunner», ikke «hvordan jeg har formulert mine grunner»!) 3 Hvilke(n) grunn(er) hadde du for å unnlate å besvare mitt HI, hvis poeng var beskrevet på 7 linjer tekst målt et A4-ark, og i stedet forvente at jeg først skulle besvare dine spørsmål, stilt i etterkant av mine? Har jeg ikke, i løpet av 3 – 4 uker, fått dette, må jeg dessverre trekke konklusjon også av det: At din holdning er: «Jeg er en langt viktigere person enn deg, og mine spørsmål er langt viktigere enn dine, derfor har jeg ikke tenkt å nedverdige meg til noe så simplet som å svare deg. Jeg tar heller ikke fem flate øre for å lyve for deg, ved å bruke ord jeg overhodet ikke mener, for på den måten å sette meg selv i et bedre lys i andres øyne».

Anmeld

[ Spring til toppen ]

Gå til forsiden

Gratis eksperthjælp

Det er gratis at søge hjælp hos vores eksperter - se alle eksperterne her.