Yngste vår ønsker å gi to fødselsdagsgaver i nær fremtid, vi er noe i tvil om egnetheten. Gave 1 er ikke innkjøpt, her sier vi «OK» eller «ikke OK» om åtte – ti dager. Gave 2 er innkjøpt og vil ikke bli brukt av gutten selv eller oss. Derimot kan den gjerne brukes i annen sammenheng av oss, så vi har slett ingen problemer med å overta den til samme pris gutten betalte, uten at vi av den grunn føler oss spesielt «snille» fordi vi hjelper ham utav en knipe.
GAVE 1
(Til 10-årsdag, en av fire «gode venner»)
Denne gutten har – som sine foreldre – stor sans for humor, og gjerne litt drøy. Selv tåler han også OK å være den humoren rammer, det har nok hans foreldre vanskeligere for. Humor skal ramme andre, ikke en selv. Gutten vår opplevde selv deres humor (ikke den groveste, og egenlig ganske treffende) til egen 8-årsdag.
Gaven denne gutten er tiltenkt er en liten (ca 7 x 4 x 2 cm) elektronisk svart og grønn brikke som ser ut som en litt mindre heldig konstruert minnebrikke til en PC. Den har lyssensor, og poenget er: Legg den inne på et soveværelse, fortrinnsvis diskret oppå et skap eller lignende. Når lyset slukkes om kvelden, begynner en «flue» å surre etter noen minutter (tiden her avhenger av lysmengde mottatt siden den sist var i bruk, mellom ca ett og ti minutter)! Tenn lyset, og «fluen» slutter brått arbeidet. Slukk det igjen, og spetaklet begynner på nytt etter ett minutt. Brikken er ikke særlig vanskelig å finne i mørket om man bare går etter lyden, men hvem leter vel etter fluer uten å tenne lys? ;) Lyden er også livaktig nok til å høres ut som om den kommer fra en god del steder i værelset. Den er ikke støyende på noen måte. Bare AKKURAT så støyende som en kran på den andre siden av soveværelsesveggen i forhold til din hodepute. En kran som med et tydelig «plopp» drypper én dråpe vann hver 12. sekund og som du vet du ikke kan stenge.....
Vi vet at gaven vil være den absolutte fulltreffer hos mottageren, ikke bli synlig på gavebordet, men en godt bevart hemmelighet mellom giver, mottaker og en – to andre venner. Det er VELDIG sannsynlig at første teststed blir foreldrenes soveværelse natten etter bursdagsselskapet, neste teststed (om gaven overlever første ;) ) storesøsters (15) værelse. At foreldrene har svært stor sans for en ganske drøy spøk selv, så lenge det ikke går ut over dem eller deres, er et argument vi absolutt vektlegger, men det blir i seg selv ikke for oss noe fripass til å si OK ;). Gutten vår fikk som nevnt oppleve deres humor til sin 8-årsdag, og tanken om at «hevnen er søt» er vel ikke helt ukjent kunnskap hos ham. ;). Og når man i tillegg kan glede sin bestevenn med en gave som er innertier.....
GAVE 2
(Til 9-årsdag, ingen «god venn», har ingenting i mot ham, bare ulike interesser, alle gutter i klassen» er invitert)
Denne gutten har veldig få interesser, de begrenser seg – stygt sagt – til å se sport/tegnefilm på TV – har selvsagt stort TV på værelset – og spise sjokoladebananer/«Haribo-klisseri»/potetgull (kartoffelchips). (Gutten vår mener han spiser minst tjue sjokoladebananer pr uke, foruten et halvkilo «Haribo-klisseri», en stor (halvkilos) pose potetgull, en pose (200 g) peanøtter etc. Tror ikke han overdriver, har sett posen med lørdagsgodteri er velfylt, og vet den ofte blir supplert med en pose onsdagsgodteri...) Foreldrenes interesser er noenlunde tilsvarende, og alle tre vil nok en lege definere som «klart overvektige». Gutten er rundt 145 cm høy og vil nok anta at hans vekt ligger på linje med vår 12-årings (166 cm, veldig normal vekt i forhold til det, kanskje et par kilo under «maksimalt perfekt» i forholdt til vekttabellen). Alle fremstår helt ubekymret og likeglad mht til vekt, men vet gutten sliter med bli akseptert i klassen. Ikke direkte pga utseende/vekt, men sin elendige kondisjon som jo er følge av vekt/interesser. Kombiner inntaket av godteri/snacks med en hverdag hvor største fysiske aktivitet består i å gå (les: slepe seg) 1 200 m til skolen og samme distanse hjem, og resultatet sier seg selv. Vi har selv prøvd å trekke ham forsiktig i litt fysisk aktivitet, sammen med vår gutt, men han orker mindre enn lite, og foreldrene har klart gitt uttrykk for at han skal få bestemme selv, ikke «mases på». Gutten vår anser ham langt fra som «god venn», men synes synd på ham og prøver å bruke litt tid sammen med ham. Til kjedsomheten tar overhånd hos vår gutt. Han er selv ikke sportsinteressert– svømming delvis unntatt - men er veldig mye i «lekeaktivitet» og friluftsaktivitet og kondisjonsmessig i beste 25 % av sitt årskull etter gymnastikklærerens uttalelse.
Gaven denne gutten er tiltenkt er tre pakker (i alt 72 stk, 900 gram) sjokoladebananer av hans klare favorittype (men lite kjøpt, fordi de – ifølge vår gutt – er «for dyre», typen heter for øvrig «Casali»). Vår gutt er selv veldig enig i et at dette ikke akkurat er ideell gave for å forbedre denne guttens situasjon, men hans argument er «hva BEDRE finner man på som gave til en gutt som han – om han virkelig skal bli glad for gaven?».
Det er svært liten grunn til å tvile på at gaven både vil bli satt stor pris på og (for)brukt. Kanskje vil den medførte litt innsparinger i egne lommepenger (vi vet han betaler alle søtsaker selv, så det blir lite igjen til annet....), kanskje vil den bety at totalkonsumet øker.
Normal «skikk og bruk» mht gavepris hos oss (lite populært å avvike betydelig fra denne normen, særlig oppover) er at gaver bør koste rundt kr 70 til fjernere venner, kr 75 – 80 til nærmere. Gave 1 er helt uproblematisk i så måte, den koster kr 79. Gave 2 er kjøpt i Tyskland og kostet der så vidt over kr 60. I butikken hos oss koster denne typen (kjøpt enkeltvis, selges ikke i pakker) kr 144, samme vekt av guttens foretrukkede type (prismessig) koster kr 80 – 85.
Det er ellers «stående regel» i bygden at «ufine gaver» ikke skal gis til en bursdag.
Blir disse gavene helt OK eller blir de uegnet?
Anmeld
