Sjove påsketraditioner

Kommer påskeharen hjemme hos jer, og tror børnene på ham? Her lægger påskeharen æg, og kommer med en gave, så børnene er godt spændte. Og de tror på haren som på julemanden :) Og så maler vi på æg... Hvad har I andre af påsketraditioner, der involverer børnene?

Vi skal på 'æggejagt' i haven og se om haren har været med noget til os :) Og så puster vi æg og maler dem hvis det altså er nogle som er hele :laugh: Vi er ikke gode til det men vi har det hylende morsomt :) I år har jeg købt hare forme så ungerne kan være med til at støbe deres egen chokolade hare :)

Vi pynter ret kraftigt op :cheer: Min datter har lavet en masse pynt, som bare skal op - og vi har mange vaser med påskeliljer og grene, som hun elsker at hænge små påskefigurer op på. Det går der ret lang tid med, for alt skal sidde 'helt perfekt'. Nogle gange hænger alt pynt på den ene side, men det gør jo ikke noget, så længe vi hygger os. Blødkogte æg vi har malet på, er også et must...

Drengene er så små endnu, at de ikke har traditioner eller tror på noget som helst, men for mig er det vigtigt at komme til påskefrokost hos mine forældre - var egentlig en tradition min mormor startede da hun levede, og den har vi holdt fast i! Her plejer alle børnene (dvs. alle andre end min mor;-)) at få påske-poser med lidt guf i :P Jeg ÆÆÆÆÆÆLSKER 'skidne æg med sennepssovs', og det er også et MUST for mig i påsken, det er som regel kun min mor og jeg der får det, ingen andre i familien kan lide det ;)

Vi har faktisk ingen traditioner overhovedet ud over at spise en masse chokolade :-) Men i år skal vi til påskefrokost hos min mor, hvilket jeg glæder mig vildt til. Og i dag har jeg pustet æg og malet dem sammen med ungerne. Super hyggeligt og skægt at se den 9 årige datter + hendes veninde + den 6 årige søn være helt opslugt af at puste og male i flere timer. Skønt! Og så skal vi nok også en tur nordpå og åbne sommerhuset. Ahhhhhh

Ja, vi har selv nok påskeskikker. De siste 6 – 7 årene har en av dem vært å reise til Danmark i påsken :D Men fra spøk til gevær, som vi sier i Norge: Ja, det er en del påskeskikker i Norge, men ikke så mange som jeg tror det er i Danmark. Bortsett fra i kristne miljøer, da helst utenfor DnK (tilsvarer folkekirken i Danmark). Her lever en del eldre skikker som meget tydelig vektlegger påsken som den kristne tros største høytid og viktigste hendelse. Vi er selv kristne, tilhører et frikirkemiljø og følger dem vi anser som gode skikker. Etter forslag fra guttene har vi også de siste to – tre årene tatt opp et par eldre som er i ferd med å forsvinne. Bl a den såkalte «timelesing», hvor vi hver hele klokketime – skjærtorsdag fra kl 1700 til midnatt, langfredag fra kl 0600 til kl 1500 + kl 1800 – setter oss sammen, en av oss leser litt fra Kristi lidelseshistorie (noenlunde hva som skjedde den påfølgende time) og så samtaler vi litt om det. Eller «skjærtorsdagsvåk», at den som har nådd «modne barneår», (ca 10 år?) holder seg våken rundt middagsbordet (skjærtorsdag er tradisjonell middagstid kl 1900, og tradisjonell meny fårefrikassé med grønnsaker, gjerne på kjøtt med en del ben) til over midnatt skjærtorsdag. Da har vi som regel vært samlet rundt spisebordet rundt 5 timer..... Utover den er Norge i dag veldig preget av at påske = «fjell, snø, hytte og ski». «Bare» hver fjerde nordmann tilbringer påsken i en fjellhytte, ut fra massemedias omtaler skulle vi tro det var hver fjerde som IKKE gjorde det. Dette har gjort at en del begreper i nordmenns bevissthet er uløselig knyttet til påsken. En tur på fjellet hjelper for å gjøre seg nytte av dem, men er absolutt ingen betingelse: Kriminalromaner («påskekrim» er et begrep i Norge...), appelsiner, «Sætre» havrekjeks, «Freia» kakao (brukes til å lage varm sjokolade av, varm sjokolade og påske er uløselig knyttet sammen for nordmenn), enkle spill av typen Ludo, Domino, Yatzy, Mil (mølle), Kinasjakk (påskespill nr 1 for mange), spørrekonkurranser/«tester» om likt og ulikt, kryssord, Og Kvikk-lunsj, Norges påskesjokolade nr 1. En erkenorsk kjekssjokolade som produseres i 50 millioner eksemplarer pr år, 30 av disse millionene selges i påskeuken! Denne har for øvrig nøyaktig samme utseende i dag som da den kom på markedet i 1937. Marabou fant ut et år (rundt årtusenskiftet) at den burde moderniseres, og sendte ut en «redesignet» utgave, med fasong som «tykk sjokoladestang» i stedet for «halv sjokoladeplate» og med atskillig friskere innpaktning enn den opprinnelige: tre like striper på langs i rødt, lys gult og grønt, påtrykt «Freia» i den røde, «KVIKK-LUNSJ» i den gule og «kjekssjokolade» i den grønne. Resultat? Tre dager etter nylanseringen var Marabous totalomsetning i Norge halvert, mens konkurrenten Nidar-Bergene gned seg fornøyd i hendene, nærmet seg tomme lagre og begynte å produsere det remmer og tøy kunne holde for å forsyne et marked, som plutselig var doblet....Slik ble situasjonen til Marabou hadde forstått, og Kvikk-Lunch, slik den SKAL være, var tilbake i hyllene! (Kraft, som eier produsenten (Freia) i dag, tok lærdom av dette: Da emballasjen ble skiftet fra papir til tynn plast for to år siden, ble til og med brettekanten – helt uten nytte på plasten, som jo sveises – beholdt! Og det ble foretatt grundige spørreundersøkelser før man turte skifte fra papir til plast, skiftet skjedde to år senere her enn for de andre sjokoladene!)

Én skikk til fra Norge bør jeg nevne, tror den er ganske spesiell: Påskedagsmorgen tar hel del tidlig, tidlig av sted til fots til høyeste fjelltopp i rimelig nærhet, her skal man være på plass før soloppgang! Sett fra en fjelltopp ser det ofte ut som om solen gjør et lite hopp når den står opp, om været er litt overskyet. Fra gammelt heter det da at solen «danser», og mang en fireåring har forventningsfull, men akk så søvnig, slitt seg opp på en fjelltopp i tretiden på natten for å se på DET! I det solen viser seg lyder verset «Solen på himmelen lukket sitt øye/Langfredag da solen på korset gikk ned/Da stod naturen i dobbelt døds møye/Dobbel formørkelse hadde da skjedd/Men på vår påskedag er nå opprunnet/Begge de soler som syntes forsvunnet». Etterpå lyder ofte sangen «Han er oppstaden, dyre ord», og/eller «Å sælaste stund utan like» før det er tid for å ønske hverandre «god påske» og koke egg på fjelltoppen. Man gikk jo opp på «fastende hjerte» og nå trenger man næring før man tar ned og hjem. Hos oss er påskefargen hvit, men for mange er påske og gult knyttet sammen, derfor kokes eggene da sammen løkskall for å få gul farge på skallet. Og når man er hjemme har en høne hvilt seg på hodeputen til barna.... Norske høns som lever rundt påsketider må være både driftige og allsidige! For det første skal de sørge for å verpe nok egg til å forsyne hver nordmann med 8 – 9 – 10 stk til påskedag – denne dagen begynner man med et par kokte egg på fjellet, så har man omelett av et par egg til frokost (morgenmad), så eggedosis, så mye man orker, til dessert etter lammesteken til middag og litt eggekake til kaffe/te, før man avslutter med et par speilegg til kvelds! (Vi er helt avhengig av de norske hønsenes verpeegenskaper til påske, det er totalforbud mot import av egg/fjærfe, siden Norge er 100 % salmonellafritt. Prøv deg f eks på å ta over grensen fra f eks Danmark et egg eller en kylling som du ikke kan dokumenteres – med et lass medfølgende papirer – grundig nok varmebehandlet, og du straffes NESTEN jevngodt med et forsøk på å tømme arsenikk i drikkevannet! Får man et salmonellatilfelle på en gård (et landbruk) – skjer hvert 3. år ellers så, er det kort prosess: Da slaktes og destrueres, for erstatningsfondets regning, som et absolutt minimum, ENHVER høne/kylling innen en radius på 10 km, og ENHVER høne/kylling på de gårdene hvor noen som har hatt tilgang til høns på denne gården har besøkt siste 6 måneder! Så desinfiseres, gjentatte ganger, mens gårdene ligger i karantene, med totalt fjærkreforbud, i 8 – 10 måneder! Det er en av årsakene til at kylling koster 100 DKK/kg i Norge.). For det andre skal de sannelig også sørge for å verpe et par spesialegg (ca 12 cm lange, i papp med (farget) aluminiumsfolie rundt, fylt med godteri) på barns hodepute mens barna er på fjellet for å se solen danse. Disse skal nytes etter middagen mens voksne tar en LANG middagslur (KAN behovet for den ha noen sammenheng med at man var oppe kl 0300, tro??) ::D) Av en viss grunn har vi litt problemer med å få gjennomført denne skikken når vi besøker Danmark! Dansk sanddyne på 50 meter gjør nemlig ikke helt samme nytten her som norsk lite fjell på 500 med litt brattere vinkel. :) Men spesialeggene har vi med. Vi har ellers selv aldri gitt disse ut for å være fra høns i forhold til guttene våre, vi ønsker nemlig de skal vite sannheten om slikt, sannheten er alltid spennende nok! Derfor er også julenissen (julemanden) og tannfeen noe vi straks spørsmålet kom fra guttene forklarte var vrøvl, og som de aldri har trodd (men – om noen skulle lure – det blir altså både julegaver og belønning for løsnede tenner for det :) ) Påskeharen har vi derimot aldri hørt tale om i Norge, men hørt noen rykter om at skal finnes i de danske «skove»:)